Det var en vakker dag i dag, jeg tok meg en tur til butikken. Det var koselig å se fuglene titte innom på veien, og jeg la merke til min egen uvanlige oppførsel. Jeg var litt sur. Hvor kommer det fra? Er jeg for mye? Eller er jeg nok? Så mye tanker rundt denne turreisen jeg tok.

For første gang i mitt liv kjente jeg på en slags frihet til å si hva jeg føler for. Men så kommer de andre mennesker meg imot og sier at jeg kan ikke være meg selv for de har en bedre ide for meg.

Så jeg pakker sammen mine følelser og jeg sender dem i retur og jeg sier jeg har fått nok! For en 17.mai det blir i år.

Kanskje er jeg veldig veldig nøye med min egen avsmak som jeg bærer på?

Hvordan fjerne den fra meg selv? Kanskje det er min tur til å dra bort til et sted hvor jeg kan finne meg selv på nytt igjen. Kanskje en liten hyttetur ved vannet. Det hadde vært noe for sjelen min.

Tenke seg avgårde til gode tanker, og fjernet det sinnet jeg nå bærer på. For det er ikke for meg å bære dette som egentlig ikke stammer fra meg selv.

Så jeg deler mine opplevelser gjerne med fremmede som kan gjerne godta mine tanker uten å skyte inn sine egne.

Noen ganger er det fint å bare si sitt. Enkelt og greit.