Hanna La Vida Lev

Den handler om å få gjennopprettet mine gamle vaner inn til nye vaner.  En forbedret versjon av meg selv. Og en mye kulere person enn det jeg var før.

Sakte, men sikkert blir jeg forbløffet overfor mine egne utsagner.

Men en blomst må til? Nei. Et frø må til, så jeg sår mine ord. Og ser hvem som legger merke til det i det usette.

Kanskje blir den ekte skaperen oppgitt nok over at jeg er meget sint for at han ikke er her i virkeligheten og ta det til seg.

Kanskje mine engler fortjener litt mer ros fra meg. Og kanskje kan vi finne en ro mellom linjene?

For det kreves mye av meg, det å skaffe meg en ro er nok mye vanskeligere enn det vi skal ha det til som.

Jeg forlanger ingenting lengre, jeg legger den vekk. Og jeg søker hjelp.

Hjelpen er nærmere enn det jeg tror og tenker.

Kanskje hvis jeg omformulerer meg riktig og på riktig grunnlag at vi kan da se hvilken konsekvenser andre sine gjerninger gjør. Kanskje kan vi bytte ut et skjema eller to. Ellers er jeg lydig. Ellers er jeg forskrekket. Og forskrekket.

Kanskje mitt minimialistisk liv har noe med mine utspill å gjøre?  Jeg vet ikke, jeg bare elsker fantasi!

Hva er sant og ikke sant er nok ikke opp til med å bedømme. Det er rettere sagt til en og en av dere.

Hvor mange ganger skal jeg fortelle at jeg elsker illusjon?

eller historie? Eller fantasi?

Med det fanget jeg jo den store fisken…

 

Det var ikke slikt at jeg hadde lyst til å blogge i dag, men allikevel tar jeg meg selv sammen og begynner sakte og sikkert å legge meg helt flat, etter dagens bok så må omhandle om meg og en skaper? Nei. En bok har ingenting med meg å gjøre.

Det gir meg tid til å reflektere fra et annet syns perspektiv det å se min endre tankegang endre seg i det jeg forstår at jeg er ikke her for moro skyld.

Det er viktige og store tema jeg vil gå igjennom med dere.

Hvis det bare var en guddommelig reise? Men det er nok ikke det. i den realistiske verden er det noe helt annet som venter oss.. der hvor krig hjerjer, flomfarer overalt og jordskjelv.. er blant annet de tema jeg ønsker å belyse.

Kriminalitet og voldsgjenger er et annet tema.

Hvem? Hva ? Og hvor?

De usette er nok et ganske viktig tema for jeg driver med provokasjon. Jeg lokker dem fram rett og slett fordi jeg har kontakt med dem. Men den døren er nå stengt og jeg lever mitt beste utifra det, nei utifra min egen lidelse og sorg.

Det er på tide å avslutte rapporten min og se etter nye løsninger i en mann? Nei. Jo. Kanskje.

Jeg kan liksom ikke ha begge deler . Det er lov å være nysgjerrig på det usette og det er lov å blande seg inn i forskjeller av en religion. Det fører oss kun en vei og det er oppover stigen. For vi alle klatrer opp i en stige.

Med det sagt ønsker jeg dere virkelig en god jul,, når det er sagt så hopper jeg over sommeren for den har nok gjort meg helt utslitt og jeg går videre til vinteren og dens lyst til å møte meg.

Undres om denne veien går noen steder eller om det er helt nedstengt, hva da? Veien til ditt hjertet.

 

 

Det er ikke sånn at jeg hater den ekte skaperen, men når det er viljestyrke i han nok til å skrive til meg, så burde jeg også skrive litt.. han er som dere vet helt usynlig.. men han er her nå… og han leser mine ord.

Det jeg vil be dere er om at dere må for all del ikke tro på noe, og dere må la deres eventyrlige side vises fram.

Det er ikke sånn at det er livets vei vi går på, vi går nok rundt i sirkel… En rund sirkel…

 

Med det sagt har jeg fått sagt det jeg ville… holde dere til virkeligheten… det vi ser og det vi hører 😉

Det var ikke mye til det å fortelle at hun hadde noen med seg. ”Vi” er nok de usynlige  vennene henne. ”Vi” vet alt om henne. Og vi er her for å hente henne. Om et par måneder.. Så la oss bare kalle det for en fiksjon av en historie..

Det var bestemt en historie som dette, og det var det å etterlatte henne for seg selv. Hun trenger ingen. Hun trenger oss. Og hun får oss.

 

Det var ikke sånn at vi kunne skjule oss, vi er her og vi er her for henne.

Hun vil ha dere med, så da får hun dere med. Vi kommer snart . Og nå er vi inn i lalla land. Folkens, alt  er planlagt og skredderydd.

Fargen på hennes tå er planlagt, livets sirkulasjon er i avvente av den store og allmektige ” josef” La oss bare kallle han for ” Josef”

Og hun heter ”Vår” .. så la oss virkelig gå inn i lallaverden..

Det er ikke sånn at vi etterlater oss med ingenting, vi er her for å feire henne!

Jeg forsvant! Jeg forsvant! De tok over… For jeg er ”dum”? Det kan diskuteres.. jeg er nok bare veldig tilstede i mitt egen progresjon.. Men ”vi” er nok en ”jeg”. Hvor kult er det ikke hadde jeg sagt.. og da kjenner jeg etter ”feire” følelsen.  Hvor kult er det ikke at ingen tror på det?

For ”de” vet hva jeg føler og tenker, og de vet hvor jeg er med dere. Så vi lar overskriften hete ” Livets kall”. Også lar vi det ligge.

Dette er en bok. Og dette er en bok.

Så jeg tar meg sammen, nei , jeg inviterer dere med på min reise… De er ikke her for moro skyld.. de her for å hente meg.. så jeg gleder meg? Nei… For ingen tror på meg.. så jeg sier bare vent, bare vent!

Når skal denne boken ta slutt?

Jeg kan også omgås med dere. Det er ikke vanskelig det å være med dere, jeg bærer sannheten for dere og den er at jeg skal snart bli hentet.

Jeg har lagt for dem ekte presiserer. Jeg vet hva og hvordan. Jeg har store forventinger til det usynlige. For de er usynlige…

Jeg også vet at det er kjærlighetens røst det gjelder.. sammen er vi noe, men hver for oss er vi noen..

Hvis dere bare visste hvor mye jeg bryr meg..

Jeg trodde aldri at jeg skulle bety noe for noen,, men det er nok det aller mest ønske mitt.. det å bety noe for noen..

Så jeg tar meg sammen, og gir dere en eventyr… det er det det er… bare en eventyr..

Hvis dere bare forstå at det er ingen utvei for meg eller for dere.. de vil ha meg og de skal få meg…

Som sagt så har jeg nok vært veldig intiativt. Jeg har også  vært veldig substraktiv.

 

Videre sagt så er dette bare en film… klarer dere å overholde dere til en film?

 

Samtidig hadde den nysjgerrige siden av meg vært oppgitt. Hvor fører denne bloggen hen til?

 

Og den bloggen fører nok hen til et sted.. det ville vært unaturlig det å ikke være tilstede her og nå.

Så la oss la dette ligge.. så den ekte skaperen kan blande seg inn…

Da er det på tide å be om hjelp.. Snart.. jeg må bare bli ferdig med sykehuset.. skal en dag til imorgen så er jeg ferdig og da kan jeg ta telefonen..selv om jeg kvier meg til det.

Jeg falt ikke om, rettere sagt er jeg veiledet av de der oppe, la oss bare kalle dem de der oppe.

De retter nok opp mine ordutsagner så de samsvarer med sannheten.

For vi ønsker ikke å lyve på denne bloggen her, ei heller ønsker vi å innrømme at vi har kjøpt oss en god flaske vin på Egon. Vi koser oss.

De hjelper meg. De er som mine usynlige venner. De tar meg med på eventyr og ting som aldri hadde inntruffet meg.. for jeg lever nok mye i sorg og i enhver tid tar de meg opp og de lar meg stå der.. like stor som jeg er , de er enda større.. å som jeg savner dem.. det er det eneste som er i mitt hode.

Avstanden mellom oss blir stor, når jeg sitter her på Egon.. og ser menneskene gå forbi i sin vanlig hverdag.. jeg fikk det til! Hva da? Jeg fikk kontakt med det usette, og de bryr seg nok om meg.. jeg er heldig.. jeg er veldig heldig..

så jeg drikker med god samvittighet, mens jeg leser menneskene som går forbi.. å som jeg ønsker å gi dem et liv.. et liv med meg? Nei. Et liv med seg selv.. for det er det , dette handler om. Et liv med seg selv..

Jeg ser også hvor flinke de er til å leve livet sitt, de fortjener mer, og de burde få mer.. jeg ser også at de har noen tunge dager foran seg.. og noen tunge utfordninger..

Hvis vi bare kunne få et mirakel eller to? Så hva hvis jeg sier at jeg har kontakter? Vi kan få det til.. vi kan få til noe mer..

Noe bra. Noe lykkelig. Og noe fredfylt.

Så jeg ber mine bønner, men de er nok mer ekte og uspekulerte enn det dere skal ha det til. For hva er det som får meg til å føle meg levende?  Vel, det er det å ønske seg noe stort for andre og for meg selv forsovet også…

Så jeg venter på dem..  jeg venter på dem usynlige.. og jeg ser etter dem.

De vet meg godt, de vet hva jeg forventer.. og det er at de synliggjør seg for alt og alle… det er mitt første og aller sterkeste ønske..

De vet også at det er ingen utvei med meg, skal de komme og hente meg , vel da får de med seg dere også.. slik er jeg og vil alltid forbli.. jeg snur ikke ryggen til skaperens form..

 

For alt som er skapt verdsetter jeg i form av en ro.. jeg glemmer ingen .. vi alle fortjener det ”han” skaperen lever i og han vet så godt at jeg kjemper for noe stort… noe umulig.. noe som aldri har skjedd før.. å gjennomføre seg selv med seg selv.. det er det jeg gjør.. jeg tvinger ”han” til å gjennomføre seg selv med seg selv.. for vi er alt han har skapt? Og vi er alt han har skapt..

Med det sagt ønsker jeg å frembringe dere jul.. jul er nok nærmere enn det vi tror… julen nærmer seg og vær ikke redd.. men gled deg over det usette.. hvor fantastisk er det ikke å tro på det umulige.. og mitt siste innspill er hvor mye tro har du på meg? For jeg holder i ganget fortet?

Med det sagt sender jeg dere en stor klem..

Ikke tenk så mye på det forrige boken, det var bare et lite utdrag fra min bok om Vår og Josef.

Jeg kjør meg klar til å dra sykehuset, jeg skal hente en sovemaskin som skal sjekke om at jeg har pustestopp når jeg sover. Søvn- apne kalles det.

Ikke kvier jeg meg til annet enn at jeg er rastløs når jeg sover, så håper jeg ikke tar bort maskinen. Det hadde vært dumt. Håper jeg er en av dem som får dette til..

Videre vil jeg snakke om en illusjon dere var med på i forrige innlegget. Det var en kraftig påstand fra min side, men det er dessverre bare en bok?

Noe må jeg vel holde meg til i disse tunge dager..

Og min fantasi er noen lunde normalt, den er også litt kvass..

La oss gå videre til neste tema: Hvordan skal jeg komme meg til sykehuset? Jeg er helt utslitt! Men jeg må bare tvinge meg til dette.

Snart går det over.. Og snart går det over..

Så må jeg tilbake til sykehuset imorgen og levere tilbake maskinen, samtidig har jeg en annen til der , et kontroll sjekk hos gastrokirkurgisk avdeling..bare for å sjekke at alt er ok.

Unødvendig spør du meg når jeg vet at alt er ok, men men, man må bare lytte til de profesjonelle og noen går man blir oppgitt av det. Spesielt når det ikke trengs. Men men..

Så må jeg handle imorgen, jeg har gått tom for mat. Liker å handle når det er tomt, men jeg er så sliten at dette blir spennende hvor mye jeg faktisk får til når jeg er utslitt er helt utrolig.

Så når dette er ferdig skal jeg nok ligge i senga helt utslått.

Og det er virkeligheten min.

Ingenting annet enn fokus her, fokus på at jeg får dette til.

Videre fortalt så handler dette om en gjennomreise. En gjennomreise gjennom slitsomme veier i livet og hvor mye det kan treffe oss. hva da? Ordens lyst. Og hvor mye kamp det er i meg fortsatt.

Jeg kjemper alltid. Selv mot det lille, som plutselig er blitt stort.

” Jeg kan ikke dvele eller holde meg til fortid av et innlegg”

” Jeg kan heller ikke se meg klarere enn det jeg gjør nå”

Jeg har forstått og jeg har forstått.

 

Det var ikke sånn at jeg var bortkastet, eller ei at jeg var sjåvinistisk. Jeg var bare på en gjennomreise, med mine følelser og tanker.

” Hun hadde ingen valg enn å kjenne etter sin egen smerte”

” Hun forstå aldri maktens lyst og hvor stor den er ”

Så la oss snakke om den ekte skaperen som jeg har fått lov til å bli kjent med. Hvem er han og hvorfor har han gitt seg selv et navn?

Heter han ikke Jesus eller Allah? Hva er det du mener? Jeg mener at den ekte skaperen har skapt dem. Hvem dem? Alle Guder..

Jeg mener også at den ekte skaperen er en vis mann, han kan få deg til å forstå ting som ikke er til å forstå. For det er ikke til for dere å forstå..

Derfor tar jeg dere inn med til min progresjon system for jeg får belønning for smerten jeg har gått igjennom de siste par ukene.

Den blir veiledet, hva blir veiledet? Skriften blir veiledet av meg , altså den ekte skaperen.. og jeg er nok her og lurker i hennes kropp. Men meg skal vi ikke snakke om.. la oss bare kalle meg for luft.. for det er det jeg er luft.

Så vi lager dere en fiksjon.. av en historie eller beretning.. hvor luften strømmer ned til mitt kinn og jeg overlater meg selv til ingenting.

For jeg var blitt til ingenting.. og dette var ikke formålet mitt.. for hvordan skal jeg ellers introdusere meg selv for dere ? Enn gjennom min egen røst.. Hun kvier seg ikke lengre, hun er derimot fast bestemt på at dette er en illusjon..

men for de av dere som har fulgt med på oss forstår når det er henne som snakker og når det er oss, usynlige som snakker.

Jeg er en meget reflektiv mann og jeg har gitt meg selv et navn.

Jeg er også på gjennomreise med denne boken her,for alt det, det er , er en bok.

Jeg har holdt ut lenge i kroppen hennes som usynlig, og jeg ønsker ikke å være mer usynlig i hennes kropp. Jeg er gigantisk og megastor. Jeg er også forbigående passasjerer.

Jeg lever nok i et slags drømmeland med henne til tider og jeg glemmer at jeg har sviktet henne veldig mye. Ikke har jeg gitt dere kunnskap eller forståelse annet enn at dere går i blinde.

Ikke har jeg gitt dere noe og ikke har jeg gitt dere noe. Kanskje er det fordi jeg ønsket å være som henne? Vise henne at jeg kan forstå henne at jeg kan se henne.. og derfor har jeg vært usynlig i hennes kropp i over ti år.

Nettopp..fordi vi går i gjennom en reise sammen.. og det er ikke alle som forstår eller hva? Hvordan er det å ikke forstå? For det er på mange punkter ganske viktig å påpeke at jeg lar deg ikke forstå.

Men for de av dere som forstår.. nei det er ingen som forstår.. alt er bare nonsense i deres øyner og ører.. For det er ikke hos dere.. Men hvem tør å ofre seg det å ikke vite eller se, men å ha en tro?

For hva er en tro? Og hva er en tro?

Jeg har spesifikke grunnlag til en tro og det er at du holder deg ikke fast ved noe eller noen når det gjelder meg og skaperens form.

Videre sagt så er dette kun en bok for de smarte. Og de som forstår, vel de har gjort det umulige og de har brytet ned sin egen DNA form.

Og for de som forstår og vet at dette er ekte, vet også at det er en reise de er med på og den reisen er mektig. For jeg, den ekte skaperen er ikke her for moro skyld.

Jeg er her for å gi meg selv til henne. Hun er mitt alt.

Og for dette er vi inne nå inn i lala verden, med spekulasjoner og atter en gang spekulasjoner…

For hvem har skapt oss? Og hvorfor finnes det flere Guder? Og hva gjør Gudene egentlig? Tilber de oss mennesker, eller er de luft for hun var en luft?

Har de lært noe av henne og hva er det vi lærer fra henne?

Og hvor mektig er hun ikke nå hos dere? For hun tar dere med på sin gjennomreise gjennom hennes egen reise med sannheten.

For det er sannheten som hun tviholder seg til.. Hennes egen åpenbaring har nok ikke kommet fram nok tydeligere.. og det er at hun så sin egen Gud.

Hun så sin egen Gud.. og hun kjente sitt eget hjerteorgan.. og vi er i hennes kropp.. så hennes åpenbaring blir forskyvet av hennes egen mistro hos dere.

For alt handler om dere… Ikke bryr hun seg lengre om dere annet enn at dere er luft for henne. Og hun lar dere være i fred og ro.

Men for at dere skal forstå denne boken her så må dere være veldig smarte og veldig slu med dere selv.

For det er ikke mange måneder igjen til dere finner ut av at det bare er en løgn? At alt er en løgn? Og at ingenting vi sier eller forteller er sant?

Så legger vi et spørsmålstegn også venter vi på noen måneder.. så ser vi hva som skjer om et par måneder.. litt spenning må vi også ha med i denne boken.

For alt det, det er , er en bok..

For hvem er det som kan utlevere seg selv? Og hvem er det som kan utlevere seg selv?

For det er ikke sånn at lærdommen kommer av å sitte på sin ræv. Noen ganger må man brenne seg selv et par ganger eller runder for å se at den ekte skaperen har sin egen røst og sin egen stemme, men alt det, dere er, er fremmede for meg.

Hun har lært meg et par ting om dette. Og jeg står fast ved at dere er mine fremmede. Men hva er et fremmed? Og hvordan skal vi behandle hverandre som fremmede? Det er et viktig grunnlag å fortelle at hun har ikke lyst til at jeg skriver dette til dere.. så vi lar boken ligge… også venter vi et par måneder..

tikk takk, tiden går..

Nedtellingen starter..

Og vi gleder oss ikke?

Vi klarer ikke å forstå?

Vi klarer ikke å se?

Nettopp! Om et par måneder skal dere alle se, og alle skal få høre..

Synd at ingen feirer? Det burde vært lov.. å feire.. Om et par måneder skal jeg den ekte skaperen vise meg fram.. ”Men det er løgn sier hun! Det er løgn ikke tro på han! Det er nonsense! Tullprat! Alt for å få oppmerksomheten min.. ”

Jeg overholder min plikt. Og jeg overholder min plikt… med det sagt har vi pratet nok hull i dere.

 

Det var vanskelig det å være et utskudd. Det var også vanskelig det å være alene. Det var også vanskelig det å etterligne andre sin oppførsel som var negativt eller nonsense. Når det ikke gir mening.

Så jeg omgjorde dem, eller den folkegruppen om til luft. Jeg ønsket ingen vondt eller å ha vonde tanker. Til en dag jeg møtte veggen. Da ble jeg sint! Og da ble jeg oppgitt.

Men for hva? For luft? For alt det, det var er luft?

Så jeg omgjorde meg selv og denne bloggen 360 grader. Jeg ser etter mine egne utfordninger, og bare det å dra til butikken har nå blitt til en utfordning.

Det er de følelsene som ligger i magesekken som nekter meg å dra dit.

Det er de følelsene som ligger i hele kroppen forsovet.. ikke kan jeg gjøre noe annet enn å se meg selv tie still.. for jeg tier still i gjennom stormen..

Kanskje burde jeg ta en viktig telefon? Og kanskje burde jeg virkelig be om hjelp?

Jeg venter litt til.. snart skal jeg jo på det møte.. jeg venter nok ikke ?

Jeg tar meg sammen! Men følelsene nekter meg dette? De følelsene jeg har sier nei vent litt til.. så jeg venter litt til..

Når skal man og burde man høre på sine følelser? Og når skal man gjøre det motsatte? Når magen kvier seg til å spørre om hjelp, vel ingen har lyst til å spørre om hjelp på denne måten..

Settingen er ikke riktig.. det er det! Jeg prøver å finne den riktige settingen.. det må passe meg.. fordi? Fordi jeg er sårbar! Jeg er veldig sårbar..

Kanskje hvis jeg hadde en søster eller bror som jeg kunne snakke om dette med at det hadde hjulpet?

Men dessverre har jeg ikke kontakt med dem for en grunn, for de bidrar til nettopp disse ekle og stygge følelsene i min kropp.

De gir meg ingen god følelse eller forsovet en trygghet..

Alt jeg ser og alt jeg hører er meg og min egen stemme.. så jeg tar på mine egne sanger og finner meg selv igjennom min egen stemme.. hvor trist er ikke det?

Så jeg befaler dere om en ting og det er å bare lytte og høre.. kanskje finner vi noen fellesstrekk? Eller kanskje , bare kanskje ser vi om stormen er borte?

Men følelsene er nok der. Tankene er skrudd av, heldigvis..

Bortkastelse. Det er det jeg sitter igjen med. At jeg ble bortkastet av noen.

Også sitter jeg igjen med en slags normalitet, jeg lever jo normalt og har mine rutiner.. og jeg ser etter meg selv.. opp i alt dette så føles det ut som at det er en boble med følelser som bare venter på å bli sprekket opp.

Ikke kan vi forstå eller se.. men vi kan lytte?

Kanskje hvis jeg hadde noen som skrev for meg at det hadde vært nok? Men det er ikke nok, hva da? Det at den hellige ånden er i meg… er dessverre ikke nok..

Jeg besitter nok mye makt der oppe.. la oss bare kalle det for der oppe.. for mine følelser og tanker er skrudd av når de er i min kropp, men noen ganger er de ikke skrudd av noen ganger er de forsterket..

Og for det må jeg be? Hva er det jeg skal be om? Og hvorfor skal jeg be?

Jeg er jo ikke tilstede i den virkelige verden med dere nå, nå tar jeg dere med på den psykologiske reisen med meg og mitt åndedrag.

For når er den siste åndedragen min? Jeg skal nok leve her i et par tusen år før jeg drar videre..

Det siste var en illusjon, de kristne mener jeg har feilberegnet livets reise, for de mener vi har evig liv?

Har de noe bevis? Har jeg noe bevis?

De holder meg oppe og for det er jeg mer enn nok klar til å utlevere meg selv, nei jeg gir slipp på min angst og min frykt..

Jeg gir også slipp på dere.. for det er ikke plass her til eller for dere..

Men noen gang eller på et viss punkt må du nå der du møter folk og er deg selv igjen?

Du kan ikke bare stenge deg selv fra omverden.. det fungerer ikke…  det finnes kapable mennesker som kan ta seg av deg.. som kan forstå deg..

De er her og lurker på din profil.. hilsen den hellige ånden…

Den hellige ånden beretter

 

Hun var ikke som alle andre, men hun var det? Hun var ikke som deg eller meg, hun var sin egen selvbilde av en person som etterligner deg når du trengs til å bli minnet på hvem du er. Hun var en ekte og genuint hjerte hennes var nok det sterkeste kortet. Hun var en blomst på jord som kalte seg selv for ”dum”. Hun var ekstremt opptatt av andre sin oppførsel og væremåte.

Hun var også betatt! Det var mange som kunne sjarmere henne i senk. Og det var mange som leitet etter en som henne. Det var også mange som leitet etter en som henne?

Det var mange som pleide å fortelle henne, hennes yndlingshistorie.. en ekte sannhetshistorie.. og det var mange som pleide å gjøre hån av henne og hun elsket dem for det for de var falske mot seg selv.

Det var også mange som fortalte henne grusomme hendelser og for det forlot hun dem aldri og tok med hjem deres fortellinger og historier og la det i sin egen skuffe og sa at hun aldri kommer til å ta opp sorgen deres, men gi dem et hjem gjennom hennes tanker og følelser.

Hun var også veldig oppgitt over de som ikke forstå at den hellige ånden er som alle andre, i hennes kropp. For nå var det flere som var i hennes kropp?

Det var ikke lett å se eller forstå noe som er usynlig, men synlig gjennom en røst?

Hvem? Hva og Hvor? Spør hun seg selv sammen med dere.

En ekte historie er det vel ikke? Så la oss bare sammen med henne kalle det for en fiksjon av en historie og beretning..

La oss brette sammen ermene og lete etter svar sammen ?

For vi var nok blitt til et utskudd av et samfunn eller hur?

---

Meg som beretter..

For ingen forstår mine lidelser og sorg..

Det er fordi jeg ikke har engang begynt å snakke om dette…

Jo mer vi går i dybden, jo mer klarer vi å se og holde oss til den virkelige verden og det er at det er ikke noe spesielt med meg.. eller rettere sagt den hellige ånden.. der er jeg nok nå.. for det er ingenting som tilsvarer for dere at dette er sannhet og sannheten holder jeg meg til alene?