Forbannelsen ble brutt

”Det var ikke sånn at jeg ikke ville mer. Jeg fikk bare nok. ”

Av hva?

Det var en tid som dette til å reflektere over mine egne utsagner. Det var viktig informasjonskapsel å ta dere inn med til mitt eventyr med det usette.

Det var også en fin refleksjon stund for meg om min vei videre med det usette.

Og hvor jeg kan søke om hjelp. For det finnes hjelp å få. Og det er jeg evig takknemlig for. Altså jeg kan alltid spørre det usette nå om hjelp for forbannelsen ble brutt ned.

Hva mener du?

Vel, det har seg slikt at jeg har noe som heter ”jeg er klarsynt” så jeg får med meg mye mer enn det dere kanskje tror eller vet.

Jeg kan kjenne et hjerte banke milevis unna.

Jeg kan også se meg selv bedre og bedre. Jeg er klar! Jeg er klar for et nytt kapittel i mitt liv. Jeg er døds seriøs!

Det bare faller meg ikke inn det å ikke invitere dere med på denne reisen. Dere har blitt en del av det.

Så jeg bestemmer meg for å holde meg saklig framover. Holde det kortfattet? Vi får se..

Jeg har også bestemt meg for å begynne å trene!

Men vi lar den ligge litt… Det kommer an på min karma og om den vil snart begynne å jobbe for meg.. for jammen meg har jeg vært flink!

Det kan nok diskuteres.. Hvor flink kan man være av å ligge?

Vel, jeg har nok brukt meditasjon,mantra,musikk og mange andre utspill.

Jeg har bevist for meg at min stahet lønner seg for noen, kanskje noen kan finne seg selv gjennom mine ord? Det hadde vært en fin gave å få til.

Kanskje kan noen bestemme seg om de vil ta kontakt med meg det også hadde vært fint.

Kanskje bare kanskje kan vi la fortiden ligge dø for godt? Nei. Dere skal nok sakte, men sikkert få vite alt sammen.

Trist, blir det. Men da er det best å ikke lese det da.

Hvis man ikke klarer.

En bok blir det til også. Jeg har bestemt meg for å skrive dere personlig en bok! Og det gleder jeg meg til. Hvis dere vil ha min første bok så er det bare å skrive overskrift ”bok” til [email protected] så får dere den gratis:)

Jeg selger ikke mine bøker, dette er kun min hobby 🙂

Videre så ser jeg at dere har oppført dere litt bisarre! Dere har til og med erklært meg for noe jeg ikke er og det er gal?

Jeg er nok ikke gal! Men jeg kan alltid oppføre meg litt bisarr, det er jo tross alt et kjedelig liv vi liver.

Videre sagt så er dette kun en beretning ingenting å holde seg fast ved annet enn at jeg skriver dere en bok?

Må man fortelle alt? Er det nok noen også som lurer på. Det er viktig å legge et par fotspor igjen etter seg tenker jeg nok på.

Det er fint det.

Videre sagt så har vi nok formulert oss riktig. Det er på tide å gi slipp. På hva? På meg.. Når man gir slipp, vell se på det som en luftballong.. gi slipp på den ballongen så får du kanskje en gave eller to fra meg.

Magefølelsen hans sa meg imot

Det var ikke sånn at jeg var fast bestemt på å dele mine meninger, men se min skatt hvor langt man kan komme med det. Det er ikke rosenrødt. Min reise. Det er det ikke. Spesielt når jeg er hellig nå i dine øyner?

Jeg er nok ikke det. Jeg er ingenting. Og jeg holder meg til ingenting. Jeg er ingen og de er noen.

Derfor er jeg streng! Derfor er jeg streng med det usette? Ja! For det finnes flere folk der ute som ser etter min røst og min veiledning.. Jeg kan ikke bare være falsk mot min reise med det usette!

Dette er ikke meg! Jeg er nok mer en realistisk person enn det jeg skal ha det til. Jeg har kjempet lenge for å få deg i mitt liv.. Jeg har noe som kalles for manifest! Jeg manifesterer!

Nei! Hjertet mitt vet hva den trenger og behøver- Og der kommer de usette inn i bilde.. Hvor de ønsker å gi meg alle mine ønsker! Men en ønske er og forblir usett.. Det er virkeligheten min! Jeg kan ikke ha det jeg ønsker meg aller mest. Og det er min egen progresjon system som ser etter feil og etter avvik i meg selv.. for noe er det jeg ikke forstår og det er at hvordan i huleste klarer du ikke å gå lei av mine ord?

Du blir liksom ikke i ett med meg, du er også i ett med deg selv…

Dette handler om de som gir meg støtte! De som gir meg en mektig ro! Og til de som gir meg en mektig ro..vel..da får de en mektig blogg!

En ekte blogg! Og en ekte reise med det usette…

Jeg forsov meg til tider til min egen reise.. jeg sov til jeg en dag våknet opp til den virkelige verden!

Jeg måtte kjempe med meg selv? Nei.. Mot det usette.. Jeg måtte sette dem på plass? Nei.. Jeg måtte bare vekke dem opp litt.. det er nok det jeg driver med.. Jeg vekker dem opp i min egen røst og ord? Kanskje..det er for oss til å se at dette handler om meg? At jeg er oppgitt? Til tider apatisk.. Og til tider apatisk.. For alle godtroende er tiltider i sin egen drømmeland.. de forventer et magisk møte med sin skaper..

Og de forventer en belønning.. jeg er dritt lei av belønninger! Jeg er mer rettere sagt der hvor jeg fortjener å få det jeg har sådd selv. Av meg selv og for meg selv.  For det er virkeligheten?

Det er ingen tvil om at vi har noe som heter ”fri vilje” og ”frihetens sang” . Vi kan lage oss vår egen sang.. og vi kan lage oss vår egen sang.

Tilbake til den hellige ånden og den hellige kraften..

Det er ikke slikt at vi kan gi meg en ro? Eller være vemodig med vår røst? Det er ikke sånn at det faller oss imot det å elske en fremmed som dette? Men det skaper oss en barriere mot det usette og dens opprinnelse.. Hvor kommer vi fra?  Og hvorfor er vi slik som vi er? Er det lagt i vårt DNA ? Vårt opprinnelse.. Eller blir vi styrt av det usette? Hva er ”vårt” og hva er ”deres”?

Da må vi gå inn i dybden av dette.. siden dere allerede er her med meg på denne reisen.. for vi er nok venner.. hvem? Jeg og det usette.. det handler mer om det psykologiske aspektet av hva man tror og mener.

Det er nok den virkelige verden sammen med det usette som blir sett på som fiksjon av dem som måtte mene dette. Men hvis vi skulle formulere oss riktig og mer tilrettelagt så tror jeg nok at vi hadde alle hatt det godt av meditasjon og selvpleie.. Det å finne en grunnbasis..det er nok det jeg driver med.. Jeg leter etter en grunnbasis med det sette og usette..

Jeg forstår deg nå! Jeg forstår deg nå! Og jeg forstår deg nå!

Denne reisen er vel ikke for meg? Den er nok for dere.. for jeg forstår ikke på samme måte slik dere forstår.. dere ser nok det umulige mer enn meg nå..

Jeg tar over min egen røst til tider og lar dem være i hvilemodus.. men de er nok der for min egen sannhet progresjon.. for å gi meg en grunnbasis med dem.. og det er virkeligheten.. at de er ikke her..og de er ikke her.. Hvorfor er de ikke her? Undres jeg over..

Og det kan gjøre meg sint! For jeg har gitt alt og det er ikke noe mer å gi? Hva hvis jeg bare kan bruke det ”våpenet” jeg har og det er mitt sinne?

Kanskje da vil de våkne opp og vise seg fram? For det er nok det usette dere er mest nysgjerrig på? Jeg er mer oppgitt jeg.. For jeg har vist meg som en ekte ”soldat” Jeg kan være lydig! Jeg har jo alle disse kvalifikasjoner de trenger og behøver for å vise seg fram! Derfor er jeg oppgitt.. For jeg har laget meg selv perfekt for dem og det usette? Jeg har jo tross alt jobbet med meg selv som en ”soldat” for de usette i 28 år!

Det er ganske mange dager og timer på jobb! Så da jeg fikk kontakt med dem var jeg så oppgitt over hvor mye de ønsket å styre meg og velge meg at de glemte å gi meg selv en kraft for meg selv..

At jeg trengte bare å få ”åpnet” opp min egen røst..  Så var jeg klar.. til hva? Til å møte deg..

Jeg er ferdig med deg!

Det var ikke slikt at jeg kunne glemme han, jeg var bare på et mye viktigere sted. Det var selvpleie som var fokus. Så jeg glemte han. Jeg lot han bare gå. Det var ikke sånn at jeg hadde følelser for han, han var bare en interessant mann!

Han var liksom så apatisk, men samtidig så empatisk. Han visste hvilken kvalifikasjoner han skulle bruke og når han skulle ekskludere seg selv fra omverden.

 

Han visste også når han var på bærtur, som nå. Det å ikke ha kontroll over mine ord og mine væremåte. Hva er det neste som kommer ut av hennes munn?

Han var nok bitter for at han ikke var en del av dette, men dette valget tok han selv! Da han ikke ønsker å ha kontakt med meg, men han leser min blogg i det skjulte..

En fremmedelig mann burde overskriften hete! Men vi tar oss sammen nå og leser i gjennom min innlegg på nytt igjen.. til den treffer deg.. og til den treffer deg..

Jeg falt for han! Uten følelser og uten tanker.. bare rent tankemessig falt jeg for han!

Og da gjør jeg det jeg kan best: Drive meg selv utifra det jeg kaller ”han” og driver med mine egne greier. Jeg finner alltid på noe sprell!

Det finnes noe som heter ” å starte med blanke ark” slik er det nok der jeg er.

Jeg kommer ikke til å legge meg heller flat, jeg bare liker å dele med fremmede? Nei.. det er nok den hellige ånden og den hellige kraften som slår seg sammen imot meg?

De hater meg! Og de hater meg! Hvorfor? Vel.. det burde vært et annet tema.. men vi tar det nå også..mens vi har deg på tråden..

Jeg er oppgitt! Over det usette? Ja! Jeg har brukt 28 år på det usette.. hvor jeg levde med sannhetens forum over at noen har skapt oss.. men jeg ga mye kjærlighet til det usette.. jeg gjorde virkelig det… og jeg skapte meg et bilde av dem..slik vi alle godtroende gjør.. men når sannheten inntreffer meg..vel da blir jeg sint på dem og det usette!

For jeg hadde aldri latt noen lide så mye som de har latt meg lide.. og det er sannheten min.. det er det jeg bærer på mitt hjertet nå for jeg har sett dem i det usette? For jeg vet at de finnes nå? For mitt hjerte vet dette? Og fortsatt er det, det samme.. de lar meg liksom ikke leve?

Jeg er en fange tiltider.. og nå er jeg dønn ærlig.. det er ikke rosenrødt det å ha en tro.. det er det ikke!

Men å kjempe..vel..det kan jeg nok ikke?

Jeg prøver på det motsatte og det er motstandsdyktige bakterier i mot meg for jeg har rett!

” Jeg hater deg ikke, men jeg forstår ikke hvordan du kan snu ryggen til de som har skapt deg” ?

De har ikke skapt meg! Jeg har skapt meg selv! Alt det de ville var å snu meg vekk fra mine egenskapelige trekk..

Og nå er jeg dønn ærlig med meg selv også.. Det usette er et tabu tema.. man må liksom alltid følge etter dem og gjøre slik som de befaler.. men man glemmer essensen av dette..og mitt tema i denne bloggen er jo nettopp dem.. å inkludere dem i form av en menneskelig form? Nei.. i form av et guddommelig form.. for de er jo tross alt guddommelige?  Mens jeg er kun et vanlig person..

Jeg falt for han! For han hadde en bestemt hjerne.. ingen kunne ta fra han hans tro, men han hadde alltid plass til meg og min egen tankegang..

Så jeg inviterer han til min reise med vannfasting og inviterer han på min reise med refleksjon og ettertanke! Kanskje jeg skal endre overskriften til ” Jeg elsker deg” eller ” du vet ikke hva elske er”

Hva er mitt elske? Det er uten eierskap. Og det er uten misunnelse. Det er fritt fram til å velge deg selv, da elsker jeg deg bare enda mer!

Jeg kan det å elske riktig. Det lærte jeg meg allerede i 2008! Jeg er ferdig utlært med ” jeg elsker deg”

Jeg også ferdig utlært med ” Jeg savner deg ”

Jeg er også flink til å ”gi slipp”- Kanskje litt for flink..

Det var dystert og mørkt

Det var det nok ikke. Hva da? Dystert og mørkt. Det var rettere sagt en jobb! Det å jobbe for dem var nok rart og umulig? Kanskje var jeg blitt en slags kirketjener i det skjulte? Hvem vet? Alt jeg vet er at de styrer mine ord og min væremåte har jeg for meg selv. Hvilken væremåte? Vel, den fornuftige siden av meg, den virkelige siden av meg.

Der hvor jeg er alene. Der hvor det er ingen som plager meg og der hvor ingen plager meg.

Det hjelper. Og det hjelper. Jeg satte sammen en mektig bønn: LA meg være i fred og ro uten din innblanding.

La meg vise deg gjennom min røst og mine ord at du har det i orden med meg. Det er ingen fare her. Det er ingen misforståelser her. Det er bare mine ord mot dine ord. La oss ikke krangle. La oss ikke diskutere. La oss ikke kverrulere. La oss bare være oss to!

 

Jeg fant meg en bok, som var mektig og jeg skal ta meg tid til å lese den. I fred og ro. Min egen bok. Den var nok mektig og spekulert.

Jeg elsker det at jeg har en bibel med meg. Den skal jeg nok lese nå som jeg har startet med å vann faste. Vi får se hvor lenge jeg holder ut. Men jeg gleder meg til å studere bibelen for den er der jo for en grunn. At vi skal studere den.

Jeg gleder meg til å lære meg mer om kristendommen, men for meg er den nok kun en bok, jeg knytter meg ikke til ting eller bøker. Det er slikt jeg er laget for. Jeg ser på det som livets skole.

Jeg kjøpte meg den nok ikke, jeg fikk den i gave.

Men jeg tar nok den med meg hjem og ser på den i fred og ro.

Selv om jeg kan mye så er det alltid noe jeg kan lære utifra den, undres om det finnes en væremåte som min der ute? En som bare er nysgjerrig på religion. En som bare bryr seg genuint om andre. En som bare, en som bare leter etter lystens liv.

Jeg forlater dere med dette mektige ordutsagnet: Elsk din nabo, men husk deg selv opp i dette også!

Jeg forlot dem ikke!

Jeg dro bare avgårde når det trengtes. Jeg er i lykkerus! Jeg er bokstavlig talt det. Det kommer gode ting i vente hos meg. Jeg må bare være tålmodig. Selvpleie er en suksess! Og jeg elsker min tid med selvrefleksjon og meditasjon. Sammen med min hobby som er musikk så har jeg det forsovet bra. Jeg er sliten! Det er jeg! Og de ekstra kiloene på kroppen min tærer på meg så jeg har bestemt meg for å gå ned i vekt. Med det sagt blir det spennende om jeg kan nå målet mitt og om jeg får dette til.

Videre sagt er det noen personlige greier jeg må bearbeide, men dette skal jeg få til med riktig behandling og psykolog timer!

Samtidig er jeg obs på hva jeg bruker min tid på og det å ta fornuftige valg er viktig og korrekt når man møter på en vegg.

Veggen er nok ikke kortvarig, den har nok vart litt for lenge. Men jeg satser på at det rette skjer og at jeg ikke er alltid så sårbar som jeg er nå.

Det er viktig og fint det å være sårbar, men noen ganger er det en mørk skygge over den og jeg ser at det er fint å drøfte om dette på bloggen min for kanskje noen kan kjenne seg igjen i det?

Overlaget er nok ikke mer eller mindre noe annet enn at min kraftstyre ligger nok i meg selv. Derfor har jeg ikke alltid bruk for den hellige kraften eller den hellige ånden. Jeg har en slags kraft i meg selv som er naturlig og det er hva man sår og hvordan man lever livet sitt på. Hva slags teknikk som fungerer for andre er ikke sikkert det som fungerer for deg. Man må finne sin egen måte , det å leve livet på.

Utfordninger er der og det er naturlig, men det at jeg har tatt meg selv tid til behandling og til min psykolog hjelper meg veldig mye. Det gir meg bakkekontakt. Og det gir meg tid til å bearbeide visse hendelser som skjer og som har skjedd.

Jeg finner roen i meg selv og det er fint, men jeg savner nok noen å dele disse stunder med. Men jeg gjør jo det på denne bloggen?

Naturligvis vil det også være plass til å vokse i form av å være rundt andre mennesker, men det lar jeg skje naturlig.. Det er viktig å ikke forhaste seg med ting eller med folk.. La ting skje naturlig.. Kanskje blir jeg overasket?

Kanskje blir jeg sett slik jeg ønsker å bli sett?

Kanskje blir jeg hørt slik jeg høres ut som?

Kanskje blir jeg enda mer flinkere på å ordlegge meg korrekt foran folk?

Kanskje blir jeg flinkere på å lese meg opp til deres nærvær og finne dere en slags ro ved å være rundt meg?

Kanskje.. vi har mye kanskje.. men et ja kan det nok ikke bli til?

Vet ikke , pleier jeg ofte å si! Jeg vet ikke.. det er noe fint med det å ikke vite!

Det er noe vakkert med det å se , høre og lytte!

Sammen med følelser! Følelser er noe av det vakreste vi har.. vi kan virkelig leve livet i nuet og forfalle når som helst, men vi står på og gir oss ikke.

Vi kjemper mot det usette og vi kjemper mot våres indre demoner!

Vi gir ikke opp!

Og det er det som er fint med oss mennesker at vi ikke gir opp!

Da er boken skrevet ferdig.

Jeg har brukt mye tid til terapi med skrivingen min og det hjalp meg veldig mye, men nå ser jeg at det er på tide å legge ut nye innlegg om min progresjon og hvordan dette kan formidle meg til en heks.

 

Jeg kunne ikke fatte hvor mange person som jeg har truffet i det usette! Det er nesten litt skummelt, det å fortelle en historie eller en fortelling.

For det handler ikke om å tro på dette, det handlet om å gi slipp. Så jeg mistet min egen bok. Jeg mistet meg selv. Nei. Jeg fant meg selv.

Idag har jeg lagt planer for framtiden? Nei. Jeg har satt meg selv et par mål som blir gøy å utføre!

Dette blir spennende.  Jeg kjenner at jeg gleder meg til et par spennende dager fremover, tungt blir det ikke, men en reise blir det nok ikke heller.

 

En slags AHA – opplevelse blir det. Kanskje deler jeg det med bloggen eller skal jeg holde det for meg selv?

Det er opp til dere!

 

Jeg kan fortsette hvis noen ønsker dette, ellers holder jeg meg avstengt.. slik er det nok ikke heller.. jeg er jo fortsatt her.. hvem? Den hellige ånden? Eller den hellige kraften? Jeg tror at vi gir dem en pause.. la dem hente seg inn etter all den jobben de gjør med meg!

Jeg er heldig. Det er jeg. Jeg får den riktige hjelpen. Og det er godt for sjelen å vite at noen bryr seg genuint om meg. Rettere sagt om meg og min viljestyrke.

Med det sagt ønsker jeg dere en fin aften videre..

Han vs Meg

( Den hellige ånden aka meg)

 

Det var ikke sånn at det ga mening å forsvare seg i et spørsmål, men det ligger noe mer bak i dybden av et spørsmål og det er at man ikke har helt fått med seg poenget med den hellige ånden eller kraften forsovet.

Da er jeg nødt til å utlevere meg selv enda mer og enda mer. Til det er inneforstått med at den hellige ånden og den hellige kraften er i min kropp.

Og dette er ikke vanskelig for den hellige ånden eller den hellige kraften.

Det er meget lett!

Men hvorfor holder de tilbake? For de ønsker jo at dere skal være opptatt av min egen røst og se kraften og makten i den.

Så dere kanskje forstå kraften og makten i deres egen røst?

Kanskje..muligens.. vi får se hva dette blir til akkurat nå er jeg ikke humør til å utlevere meg selv på nytt igjen da jeg fikk et par senskader i min arm i går som gjør vondt.

Natten gikk forsovet greit og jeg er inneforstått med at soveproblemene er kommet her for å bli.?

Dagens agenda går ut på å finne hva som hjelper min arm best og se hva det er som gjør at jeg er så populær for tiden.

Litt ironi må vi også ha med.

Kvasse ord er der for en grunn.

Kvasse ord skal vekk for godt?

Det kan diskuteres..dere kan velge selv og vrake selv deres egne ord.. mektig er det også, det å vite at man er fri. frihetsgudinnen er jeg vel ikke?

 

Nå har den ekte hellige ånden fått utlevere sin ånd her på min blogg,og det bes respekt om dette. Da dette er en fiksjon for dere trenger dere da bare å glemme dette innlegget her…

 

Jeg tror på deg

( Historie )

Jeg tror på deg sa de ikke. Forsovet er dette også greit, men da spør jeg min venn om det umulige ; Vis deg frem.

Jeg sov ikke godt i det hele tatt, men en drøm hadde jeg og det var nok ikke en drømantydning. Det var nok bare en falsk drøm om det usette?

Sånn liker jeg å provosere det usette. For jeg ser at dette fungerer ikke i lengden.. det er ikke slikt liv jeg ønsker meg… å ha noen usynlig opp i mitt øret for å fortelle meg hva jeg skal gjøre og ikke gjøre, mistforstå meg rett, det er ikke slikt at det er negativt de prøver jo bare å hjelpe meg og veilede meg..

Men..det er et stort men..

Jeg får angst og frykt og veiledningen blir brutt..

Skulle ønske noen kunne kjenne seg igjen? For hvor mange er det der ute som er intiutive? Jeg tror nok det er flere av oss.. jeg gikk jo i flere år i fornektelse og trodde jeg var noe annet; Ingenting.. men jeg var noe eller noen..

Jeg kjempet ganske hardt for disse ordene, det er det ingen som ser.. eller for væremåten min.. jeg kjempet hardt for at den hellige ånden og den hellige kraften skulle møtes.. det tok meg 28 år..

Jeg kunne bare ikke godta en religion..jeg hadde plass til flere og til alt og alle..

Standheftighet var det jeg viste dem. Troskap var det jeg viste dem. Indre styrke var også det jeg viste dem.

Men er det en ting jeg ikke gjør så er det å la dere tro på noe, for deres sin skyld. Det handler ikke om å tro på noen, det handler om en tro.. og det er to forskjellige ting..

Det var ikke slikt at jeg kunne begi meg selv ut på denne reisen alene, det ble litt feil.. så jeg trengte de så kalte usynlige vennene de som tenker og sier i det usette ” jeg ser deg” og ” jeg forstår deg” .

Jeg falt pladask for en gammel mann!

Det sies ikke at dette er en fiksjon.. det er bare en historie.. og en historie blir aldri tatt ut av et kontekst? Eller hva?

Hvor mye har du forandret deg? Og hvor mye har du sett meg i det usette?

Så jeg fortsatte min beretning.. om det usette.. for vi ser jo dem ikke? Hva da? Den hellige ånden og den hellige kraften.. men vi ser en religion? Eller to?

Men jeg kan jo allerede bøkene utenat, når jeg tar og leser dem så vet jeg allerede hva som står der.. det er utdatert.. og jeg trenger en ny bok..

Så de skrev meg en ny bok.. og den har jeg.. og den står klar for deg som er nysgjerrig på meg og min reise.. nei.. den er nok topp hemmelig.. og er kun for meg..

Så jeg avslutter det her..

 

Allah er min bestevenn!

”Det er ikke sånn det fungerer. Jeg kan ikke bare si dette. Det er feil da jeg har jo den hellige ånden i meg? Det er kristent. Og nå er du plutselig muslim? Det er jo helt feil.. Du er helt på bærtur”

Jeg kan også ordene til mine venner… for alle er nok ikke mine venner?

Men historien starter slikt og det var at i 2019 fikk jeg både den hellige ånden og kraften fra min Allah.

Derfor er jeg unik. Derfor er jeg spesiell. Hadde noen kanskje sagt.. for dette var noe nytt? Dette har vi ikke hørt før.

Vel, det er ganske strenge kriterier for å møte en Allah? Nei..

Det er ganske kriterier som er lagt ut av muslimer.. men tillit og mistro kan vi se lenge etter… her er det bare fred og ro.. og en slags misunnelse?

For jeg ber ikke til noen av mine Guder.. Ellers er jeg bare klarsynt… og jeg bærer mine religioner og kan ta dem fram når som helst?

Riktig. Så jeg lever som en atheist? Ja!

Men når jeg trenger til å bli veiledet, vel da er de klare til å hjelpe meg.

Men jeg kaller dem for usynlige for de er usynlige til det motsatte er bevist.

Jeg er også veldig interessert i religion og hva og hvem og hvordan.

Men det er bare så mye motstand dyktige bakterier som er ute å går og jeg har nok slitt med min mage mer enn nødvendig.

Kanskje det er på tide å ta seg en tur til legen? Sjekke det ut..

Videre til min forhold med Allah.. for det er vel der nysgjerrigheten ligger i?

Vel, det har seg slikt at jeg kan fortelle mer om det på min youtube video: Hanna La Vida Lev…. Klem.

 

Jeg er ikke din mamma

Ansvarsfulle mennesker trenger en ro. Og når den roen er ikke tilstede blir det til at man møter en vegg. Tomprat. Det fungerer ikke i lengden, den tompraten.

Det er ikke sånn at man kan bare være venner for morro skyld. Man må kunne dyrke et vennskap i over tid. Og man må kunne se seg selv for den man er. Når man sliter da er det best å se om man kan utlevere seg selv på en annen måte.

Fungerer ikke dette, vel da er det naturlig at man holder seg tilbake. Og ser man i over tid at man gir altfor mye av seg selv enn det man naturligvis kan gi, vel da er det best å ta avstand.

Ser man ikke i mellom linjene, vel da er det best å konkludere om at dette handler ikke om deg, men min egen vei med venner.

Jeg kan nok ikke være en mamma for dem lengre, jeg ønsker ikke å være en mamma for mine venner, jeg ønsker at de skal være sine egne engler.

Foruten min reise med den hellige ånden så er jeg fast bestemt på at man kan skape et ekte vennskap uten lojalitet, men kreabilitet.

Vennskap kan dyrkes gjennom ord og følelser, men også gjennom tanker og en forståelse for at jeg har alltid en venn i min hellige ånd.

Jeg har også en venn i meg selv.

Så hvem som klarer eller tør å begi seg ut på å være min venn må også vite hva det innebærer å være en venn. Så la oss late som at vi har hver vårt hus, du dyrker dine ord og jeg dyrker mine ord. Av og til møtes vi for å se hvor mye våre ord har holdt seg i vekst og hvor mye av det som betyr for oss kan utveksles gjennom følelser og tanker.

La oss se om vi kan ekskludere gamle vonde tanker og se etter nye løsninger og nye metoder. La oss se om vi kan ekskludere gamle vaner og tanker.

La oss se om vi kan invitere oss med en ny og frisk energi. Et slags tidsperiode er det vel ikke når dere forstår at mine ord er styrt av den hellige ånden. Så jeg viser respekt for dette og for lærdommen jeg får ut av dette.

For en lærdom er det vel ikke?

Hva er det da? Tomprat?

Eller er det noe mer bak dette? For det finnes også en kraft i meg… undres hvor den kommer fra…fortsettelse følger..