Ansvarsfulle mennesker trenger en ro. Og når den roen er ikke tilstede blir det til at man møter en vegg. Tomprat. Det fungerer ikke i lengden, den tompraten.
Det er ikke sånn at man kan bare være venner for morro skyld. Man må kunne dyrke et vennskap i over tid. Og man må kunne se seg selv for den man er. Når man sliter da er det best å se om man kan utlevere seg selv på en annen måte.
Fungerer ikke dette, vel da er det naturlig at man holder seg tilbake. Og ser man i over tid at man gir altfor mye av seg selv enn det man naturligvis kan gi, vel da er det best å ta avstand.
Ser man ikke i mellom linjene, vel da er det best å konkludere om at dette handler ikke om deg, men min egen vei med venner.
Jeg kan nok ikke være en mamma for dem lengre, jeg ønsker ikke å være en mamma for mine venner, jeg ønsker at de skal være sine egne engler.
Foruten min reise med den hellige ånden så er jeg fast bestemt på at man kan skape et ekte vennskap uten lojalitet, men kreabilitet.
Vennskap kan dyrkes gjennom ord og følelser, men også gjennom tanker og en forståelse for at jeg har alltid en venn i min hellige ånd.
Jeg har også en venn i meg selv.
Så hvem som klarer eller tør å begi seg ut på å være min venn må også vite hva det innebærer å være en venn. Så la oss late som at vi har hver vårt hus, du dyrker dine ord og jeg dyrker mine ord. Av og til møtes vi for å se hvor mye våre ord har holdt seg i vekst og hvor mye av det som betyr for oss kan utveksles gjennom følelser og tanker.
La oss se om vi kan ekskludere gamle vonde tanker og se etter nye løsninger og nye metoder. La oss se om vi kan ekskludere gamle vaner og tanker.
La oss se om vi kan invitere oss med en ny og frisk energi. Et slags tidsperiode er det vel ikke når dere forstår at mine ord er styrt av den hellige ånden. Så jeg viser respekt for dette og for lærdommen jeg får ut av dette.
For en lærdom er det vel ikke?
Hva er det da? Tomprat?
Eller er det noe mer bak dette? For det finnes også en kraft i meg… undres hvor den kommer fra…fortsettelse følger..
