Det kommer dager hvor jeg lengter etter en venn. Virkelig. En sånn venn som bryr seg ikke om huset er rotete eller du ikke har dusjet på en stund. En venn som istedenfor tar seg sammen, holder munn, og hjelper meg. Det trengte jeg. En ekte venn som strekker seg litt ekstra for å gi meg pleie.
Men så har jeg fått meg venner som hjelper til. Men de klager. Og det passer ikke meg. Det drar meg ned. Jeg trenger nærkontakt. Virkelig.
Det kommer jo dager hvor jeg ikke kan strekke meg til noen ting. Da trenger jeg ekte venner rundt meg. De som virkelig bryr seg. Ikke bare det, men det å virkelig se etter meg. Hvor er jeg? Hvem er jeg? Hva liker jeg?
Jeg er vant til å bli behandlet som alle andre. Men jeg trenger det lille ekstra. Det trenger jeg virkelig.
Kanskje jeg får det. Kanskje ikke. Vi får se.
Klem.
