Jeg gjemte mine ord fra denne bloggen. Jeg holder det enkelt. Det er ingen vits å fortelle hva som virkelig ligger skjult i mitt hjertet. Kanskje var jeg blitt til en museum for noen? Kanskje var jeg bitter på valget de tok for meg? Eller at de snakket for meg? Men det kommer en tid for jeg har ventet og jeg har ventet. Og jeg venter fortsatt.

På hva? Dere ser det ikke enda, men snart kommer alt til å gå bra for meg. Jeg bare vet at jeg er noe for noen.

Sakte, men sikkert lar vi denne bloggen stå, slik som den er. Ingen vits å pynte på ord eller snakke for noen.

Jeg legger meg flat etter mine ville utsagner.

Jeg kommer tilbake, men enda sterkere enn før.