Vi angriper hverandre sin sjel. Til vi dreper den. Monstre. Det er vi alle. Eller?
Hvordan holde et foredrag om et bruddstykke av en historie, når det er ti meninger i en kropp som vil holde en foredrag. Jeg mener hvordan skal jeg skrive når jeg har ti forskjellige meninger om en historie.
Jeg prøver å si en mening, men da holder vi oss alle fast til det. Så vil jeg si noe motsatt av det, og da kræsjer vår kropp. Det samsvarer ikke med det forrige. Jeg tenker ofte å lage en liste med meninger, som er forskjellige.
Litt struktur. Litt historie. La oss prøve.
- Jeg hater dere
- Jeg kan ikke omgås med dere
- Jeg fant kjærlighet i dere
- Jeg fant sinne i dere.
- Jeg syntes synd på dere.
- Jeg syntes ikke synd på dere.
Og slik fungerer hjernen. Vi har forskjellige synspunkter i forskjellig tid og sted. Vi utvikler oss, samtidig setter vi oss fast ved et øyeblikk. Og vi tror vi har alle svarene på bordet. Det er skummelt det å lese mine ord, for plutselig befinner du deg på andre siden av kloden i en skummel skummel verden.
Med det så mener jeg, det er skummelt å lese og det er skummelt å se. Men kanskje noen som oss kan utdype oss enda mer om følelser. Hva vi kan bidra med. Rett fornuft er noe av det beste. Når du kan reflektere alle sider. Men jeg savner en dybde. En dybde som vi ikke har plass til. For vi alle har tatt altfor mye på oss. Vi lever et fattig liv. Bare på en annen side så finnes det muligheter å forenkle sitt liv til det bedre. Jeg mener, la oss tenke over hva vi trenger i livet og hva vi ikke trenger. Trenger vi den ferien hvert sommer? Eller trenger vi senga. Ofte tror jeg at vi trenger senga, til å koble av. Koble ut. Koble koble….
Kanskje var du som meg hektisk og skulle få alt gjort. Til en dag kroppen sa stopp. Det var nok. Hvis jeg bare hadde disse hvilepausene i senga. Lot kroppen og hjerte slappe av. Hvis jeg bare…hvis jeg bare.. Og sånn går nå dagene. Sånn går nå livet.
Hektisk er det hos meg nå, jeg må jo forberede meg til dere. For en dag skal dere nok bli kjent med meg.På godt og vondt. En dag skal vi enten hate eller elske. Men heldigvis for meg så liker jeg begge deler. Vi skal nok finne ut av dette livet sammen. Klem meg.


