(FORTELLING)
Min eks var ikke som alle andre. Han var en apatisk mann? Nei. Han oppførte seg som et barn, hvis ikke han fikk viljen sin da skulle han være likegyldig til alt og alle.
Han satte klare grenser for meg tidlig i forholdet. Han bortviste min egen ideologi og min egen dyrebare tid med de jeg ønsket å omgås.
Han bortforklarte seg alltid med ”jeg vet ikke” eller ”kanskje” eller den verste sorten: Et evig stillhet med en stiv kulde som du kan kjenne bak din egen ryggrad.
Han var apatisk til alt og alle. Ikke var han likegyldig når det gjaldt seg selv, men han sørget alltid for at hans egne behov var dekket før noen andre sin var i tvil.
Tvil. Han var alltid i tvil. Ingenting passet han og det var aldri en riktig setting for meg eller hans ønsker om at det bare var oss to hele tiden.
Hans absurde tankegang var og gikk ut på å tilfredsstille seg selv. da var han fornøyd? Nei. Han var liksom bare kortvarig fornøyd mens han ventet på et neste problem og neste mål og neste mening? Nei. Det var aldri noe som ga mening for han.
Det at ting gir mening, det skaper en ordensforstyrrelse når dere forstår at han var ikke en snill mann. Han var en kald kald person.
Så kald at han tok mine familiebilder og brant det i ovnen.
For det var aldri våre familie bilder.. det var alltid hans egen viljestyrke som måtte påpeke for alt og alle at vi var kun fremmede med hverandre.
Ikke ga han meg skryt eller stryk. Ingen av delene fikk jeg av han.
En klem? Kunne jeg bare glemme. Han var en bitter og kald mann!
Hans atferd var noe jeg kaller for : Asosial dysfunksjonell hjem.
Hjernen var hans hjem og den hadde ingen av de tilstrekkelige kompetanse nivå av et hjerne som fungerer med det empatiske. Det empatiske var mer rettere sagt gjemt under tonen av andre sin oppførsel gjennom det usette så han seg selv ikke nok til å se at han har store psykiske problemer.
Han var mer opptatt av å være tilstede i sitt egosentriske hjerne enn å se meg og mine behov ved å være i den virkelige verden med hverdagslige problemer som var nødt til å bli ivaretatt av noen.
Hvis ikke jeg sa ifra så var det ment til at jeg var masete, jeg var masete uansett.
Lite hjalp det med at jeg drev med selvpleie og han ble nesten sjalu av det at jeg skulle finne meg selv på nytt igjen så han begynte å herme etter mine rutiner.
Husk at dette var en person som krevde mye av meg. 24/7 måtte jeg være rundt han. Toalettet skulle vi gå sammen til. Jeg fikk nok da jeg ikke fikk lov til å hente min egen bil fra verkstedet eller gå til postkassen for å hente posten.
I tilfelle naboene var ute. Han hadde paranoia og det var ekstremt paranoia.
Ikke hjelper det for de nærmeste å høre på dette da det virker ut som at jeg bare finner dette på. Min troverdighet hos dem er borte.
Lite visste de at jeg skulle en dag bli verdenskjent forfatter og at alle en dag skal lese mine bøker og bli frelst.
For jeg er en skribent.
Og jeg har mine drømmer og mål. Med dette korte sammendraget av min eks så håper jeg at noen der ute finner mot nok i seg selv til å forlate en mann som ikke fortjener dem i det hele tatt.
Det er på tide å gå ut av din egen boble min skatt.. finn deg noen bedre.. eller for all del finn deg selv først.. før du velger å ta kontakt med meg igjen! 
