Jeg undret meg over det usette. Noen har skapt oss. Det er alt jeg holder meg til og ved. Men jeg er ikke sikker på hva er det som gjør meg til den jeg er i dag.
Jeg er heller ikke sikker på om jeg vet hva pågangsmot er eller hva det er som gjør at jeg er så usikker på meg selv.
Ikke har jeg skapt noe. Og ikke har jeg skapt noe annet enn å være luft.
Men ønsket om å skape forandringer i verden, det er stort det.
Men det også gir jeg slipp på nå.
Jeg ønsket meg en venn til jul. Og jeg ønsket meg en historie. En ekte historie.
Det siste var løgn.
Det andre er sant; Jeg ønsket meg ingenting.
Jo mer jeg ser meg selv ønske, jo mer blir jeg fordreven til et verden som er materialistisk og sjåvinistisk. Så jeg lar meg selv ligge i luften.
Bakkekontakt. Og enda engang bakkekontakt det er det jeg trenger.
Jeg undres over om vi virkelig forstår at vi er bare fremmede som skriver bak en skjerm, men hva som ligger i vår sjel, vel det er hemmelig.
Så hva slags sjel er det jeg ønsker meg? Men jeg ønsker meg ingenting? Så jeg lar det ligge.
Jeg bare lar alt ligge.
Jeg trenger ikke å bevise noen ting og jeg trenger ikke å se etter svar heller.
Men det jeg trenger er en visdomsord.
Det hadde vært fint det.
Noen ord å legge seg ved som luft.
Jeg ønsker kan jeg ikke si mer..
