(Historie)
Det var en gang en kvinne på 29 år, som traff på en muse av en mann. Han var fortreffelig med henne og litt sånn små forsiktig. Han har jo aldri før snakket med henne, så vidt et par ord.
Men han fortsatte reisen med henne i det skjulte. Ikke forstår han at hun vet, for hun er veldig intiutiv og klarsynt.
Ikke er hun en heks, men det kan hun gjerne være bare for å provosere de som mener at man ikke kan også være en heks. For det er visst en greie det også å være en heks.
Litt komisk er det også. Humoren er på plass og ryggsekken er klar!
En butikk tur blir det nok ikke annet enn at jeg skal kjøpe meg blomster.
Jeg fortjener det jo ikke, men hvorfor den hellige ånden vil at jeg skal kjøpe blomster forstår jeg heller ikke..
Ikke alt jeg forstår eller ser.
Ikke alt gir mening heller.
Men noe svar får jeg tilbake og jeg blir alltid veiledet gjennom prosessen. Hvilken prosess? Det virkelige livet vil jeg si og beære.
Tunga er fylt med den hellige ånden og så er du? Hvem vet. Kanskje ser du at du trenger ikke å forandre deg så mye annet enn å ha et åpent syn med meg. Det hjelper deg mye på veien.
Klatrer vi oss ut av gamle mønstrer min venn? Eller klatrer vi oss inn til noen nye og gode rammer?
For tiden har vist oss at vi alle trenger en venn.
Men hva slags venn? En sjelevenn? Ja. En ekte sjelevenn.
Så jeg skriver ordene deres og jeg skriver lærdommen dems inn i bloggen min.
Og jeg skriver meg selv bøker. Jeg har skrevet ” Kampens lyst” kun for meg selv. Skulle ønske noen som er fylt med den hellige ånden ville ha lest den og forstått den slik jeg forstår den.
Men slikt er det ikke lengre, jeg er vant å være med på denne reisen alene, men det endrer seg drastisk snart har jeg på følelsen.
Det er ikke alt jeg kan kontrollere eller si, men det jeg kan gjøre er å be en mektig bønn: Jeg forlater deg ikke, men jeg reiser avgårde til et nytt sted og til et nytt sted.
Amen!
