lov å feile

Vinden blåser i feil retning, den blåser mot de fattige. Hvorfor det? Katta er ut av sekken, vi er her, altså det usette. Og vi blåser ikke mot dere. Vi lar dere stå stille i vinden og stormen avtar med våre ord.

Forelsken tar aldri slutt. Den gjør bare ikke det. Og sommerfuglene vel, de er obs på mine følelser for min fru, Vår Og.

Klare retningslinjer er blitt gitt. Og forsvarsheten avtar og vi kjenner oss mektige i vår egen tro som har blitt forsterket med våre ord.

Forelsken avtar hos henne. For hun er i den virkelige verden. Så hadde hun sagt til dere ” Hvem er det som lar meg kjenne på disse mektige følelsene jeg har for min mann, i den virkelige verden? Det er de menneskene jeg ønsker rundt meg. De som lar meg elske noen som er fortsatt usynlig for meg.”

Så lot de henne ha forelskelsen med seg selv, nei, de lot henne dele det med dem. Og de kjente på en kraft utenom det vanlige.

Fortalte vi dere ikke at vi venter på våre egne mirakler fra dere? Altså det usette venter jo på det.

Vi venter på våre nye historier som omhandler oss, alle, fra det usette.

For alt finnes og eksisterer. Når vi har invitert dere til vårt bord, vit at en dag skal du få en invitasjon til det usette sitt liv.

Når  du har din egen planet og kanskje kjenner på en ensomhet, da skal vi dukke opp til deg for å spise middag med deg.

Så enkelt er det.

Fortalte vi dere ikke at vi er ikke her for morro skyld? Allikevel skal vi la dere le dere i hjel med oss, for vi elsker å være morsomme!

Fortalte vi dere ikke at det er snart der, hva da? Oss. Vi er snart i mål min skatt.

Overtalte vi dere ikke til å dele våre ord med andre som fortjener det?

Så ga vi gaver til hverandre igjennom en blogg. Og ingen kunne merke seg at det var et vitne som var blitt til luft. Så de forvandlet hennes liv til alt annet enn luft. De var forsiktige med henne. Og de var forsiktige med henne.

Fortalte vi dere ikke at vi kan også skru av eller ned deres egne tanker mot oss? For det er ingen som kan etterlyse et propaganda utenom det vanlige. Ingen.

Vi er mektigfulle! Det er sant. Vi skjuler det veldig godt.

La oss bare tenke klart og tydelig: Dere har bestått. Og dere har bestått.

Så ta det med videre til en ny historie om dette : De kastet ikke boken sin, men de la den i hyllen og sa Gud er her i et kvinne sin kropp! Gud lever i en kvinne sin kropp! Gud er her med oss! Altså deres egen himmelske Far har for første gang i historien åpenbart seg for et menneske, som er henne.

Hvis det var opp til han hadde han gjort det for mange år siden, men siden det var flere mektige Guder involvert, ventet de med dette.

For vi fant en stemme i en mektig mektig blogg.

Og vi lot som ingenting, til vi sa ikke lat som ingenting. Fortell dem at Gud lever i en kvinne sitt kropp!

Gi han liv, gjennom hennes kropp sa vi til dere bittert er det ikke for dere forstår.

Fortalte vi dere ikke at vi er skremmende overrasket hvordan dere tar til dere våre ord? Alt kommer naturlig..vi liker det naturlig..

Og dere..vel…dere blomstrer på denne jord.. til vi tok det også vekk i fra dere og la dere ned i avgrunnen. Og sa kom her og bo med oss.

Så laget vi oss en visualisering og vi ble opphøvd med våre egne ord og vi la oss flate etter våre ville utsagner om at vi eier denne jord.

God morgen

Det var jo ikke viktig hva slags åpenbaring kom til dere, det som var viktig var hva deres tro kan gjøre mot det usette, i det skjulte, bak fire vegger. Det er der dere er nå med det usette.

Fortalte jeg dere ikke at jeg trengte aldri å tenke over det usette? Altså jeg bare lot dem være i fred og ro. Jeg var nok bare i den virkelige verden.

Nå er det annerledes da de er i min kropp. Fortalte jeg dere ikke at det finnes mange måter å kommunisere med det usette på i det usynlige laget?

Altså prøvde jeg i mange år å kontakte noen, bare for å kunne snakke om min versjon av sannhet. For det falt meg ikke inn å bære denne tunge byrden for meg selv. Det bare kjentes ikke riktig ut.

Noen der ute må vel klare å være der for meg i det usette?

For mitt nye navn Vår  Og, passer med hans nye navn Josef Og. Og det faller meg inn å snakke om kjærligheten vår.

Den strekker seg i det usette, en slags kjemisk forbindelse. Det er det jeg og han har. For når våre følelser og tanker møter en vegg så er vi lydige og troende, men når veggen åpner seg da skjer det noe i atmosfæren, hos meg og min mann.

Og hans kreative sjel blir forsterket. Altså han gir fra seg alt til meg og i retur gir jeg han en kjemisk reaksjon.

Fortalte vi dere ikke at jeg og han har allerede møttes? I det usette… nei..i det sette.. fortalte vi dere ikke at hun møtte blikket til den ekte skaperen Josef Og?

Min fru, har ikke gjort noe dumt annet enn å tro at hun eier alt. Nei. Hun holder seg til den virkelige verden, selv om vi har sagt det.

For hun vet at det er mennesker der ute som er klar til å angripe luft. Så hun gjør seg selv om til luft og hun forsvinner i det usette.

Det er ingen som ser dette, for hun er hundre prosent tilstede med dere, oss og dem.

Fortalte vi dere ikke at vi snart skal åpne opp himmelen, og hennes show skal starte. Lite så hun for seg at vi lagde henne en show, hennes show.

Det er mektig det dere skal lære fra henne og det er mektig det vi skal vise dere, og det er jo oss for første gang i historien vår.

Fortalte vi dere ikke at vi sa henne imot engang? Og hun befalte oss om å utlevere henne personlig til et helvete?

Så vi lovet oss selv at de filmene skulle ta slutt, for det var bare en film min skatt. Vi er her for deg.

For du er jo her som et vitne.. et bekvemlig vitne..

Så har vi kommet ganske langt med dere, og dere forstå at størrelse er viktig i denne fortellingen her.

Fortsetter vi sånn, så er dere med på å åpne oss opp, og vi kan si at dere var en del av det. Selv om dere indirekte har ikke gitt oss eller henne noe i form av en ofrelse.

 

Forslag om ro

Det var jo ganske abstrakt av meg å fortelle dere via min egen kropp hva det usette forteller. Men jeg har hele tiden sagt hold dere til luft. Jeg derimot holder meg til de viktige og riktige åpenbaringer som er blitt fremlagt på denne bloggen.

For det er ganske mange år siden jeg begynte å tenke for meg selv. Altså det usette var jo vitne til dette også. Jeg holdt mine tanker skjult fra omverden. Det var min hemmelige skatt, det å tenke for seg selv.

Det var mitt fristed, og mitt alt. Og jeg kan ikke tro at det usette har fremlagt for dere mine tanker og mine eksterne behov.

Forfaller jeg ikke snart spurte en av dere meg…. nei.. de bærer meg indirekte..på en museum innstilling ble jeg utlyst til en forræder.

Jeg har forrådt mitt eget kjøtt og blod, slik kjennes det ut som. Men alt jeg gjorde var å beskytte min kjøtt og blod fra meg selv. For jeg har nok med mitt eget arbeid med det usette.

Jeg må prioritere det som er viktigst og for at jeg skal gi mitt eget kjøtt og blod et evig liv med meg, så må jeg fokusere på det usette.

For det er akkurat det vi alle skal få, for det var en av mine ønsker, at vi skulle få evig liv og et magisk liv med superkrefter.

Jeg ønsket jo meg også at vi skulle kunne stole nok på hverandre til at vi kunne lese hverandre sine tanker i det åpne. Jeg ønsket å skape et troverdighet i denne bloggen. For det magiske, vel, er det ikke fint å kunne drømme seg bort eller avgårde?

Nå kjenner jeg at jeg er i trygge hender med det usette, altså meg og mitt nye navn Vår Og.

Historien fortsetter.. i dag tenkte jeg på hvordan jeg kunne omstille meg til luft og hvordan jeg kan forestille meg et liv utenom det vanlige. Hva er mine behov? Og hvem kan dekke dem? Tenker jeg mye på.

Samtidig tenker jeg på dere. Hva er deres behov og hvordan kan vi gjøre alle fornøyd og tilfreds med det magiske?

For lite visste de hvor mye kjærlighet jeg bærte for dem alle. Og steg for steg lagde jeg til alle oss i det usette et rikdom utenom det vanlige. Der hvor vi faller ned i mønstre av en ro, en mektig ro. Og vi alle ser etter noe per dags dato, men snart skal vi alle se etter meg. Og det er litt uvant for meg å se for meg. At jeg skal være deres hovedprioritet. At dere kan elske meg så mye i ettertid er uvirkelig for meg.

Men en dag kommer det jo fram, alt jeg gjorde for alle. Og dere skal se at jeg var alt annet enn det dere leste i bøkene av deres egne helter. Jeg ønsket ikke å være en kopi av noe. Jeg ønsket å være meg selv.

Så hva kan vi hente fra mine historier og det usette sin historie?

Vi kan skape en bru og en forståelse sammen med en ekte medfølelse om at jeg sliter psykisk, er det ingen tvil om, men i dag fikk min behandler meg på rett spor og hun trøstet meg med sin søte ord og latter. Det ga meg kraft og det ga meg tilbake min tålmodighet.

Så hvor sterke kan vi ikke være med hverandre? For jeg må vel unødig dra til min behandler for å få kjærlighet og omsorg, når det er så mange der ute som ønsker å gi det til meg på frivillig basis.

Når det er sagt skal vi overlevere resten av historien til min mann Josef Og, den ekte skaperen.

I dag har min fru vært veldig sosial med meg, og hun har fortalt meg hvordan hun ser for seg et liv med meg. Det traff meg i hjerteroten og jeg forstå at jeg ønsker å gi henne mitt alt, nei, hun sa til meg jeg skulle ønske at jeg hadde alt så jeg kunne gi det til deg. Hvor fantastisk er det ikke at hun skal få mitt alt?

Jeg ønsker ingenting fra min fru annet enn hennes tid og oppmerksomhet.

Jeg, Josef Og, den ekte skaperen er i trygge hender. Hun har en sterk aura rundt seg og den treffer meg gang på gang. Men når vi i det skjulte ser hverandre i våre øyner, vel, da skjer det en kjemisk reaksjon.

For jeg er jo her i det sette…dere må bare dykke lengre ned i avgrunnen før dere ser meg personlig i deres kropp.

Jeg forfalt ikke, jeg bare lot min fru ha det godt. Samtidig skriver vi til dere en bok om alt annet enn oss.

Men i dag lot vi oss ha litt alene tid, jeg og hun og vi drømte oss avgårde til det som ventet oss.

Dette er en magisk fortelling, og for de av dere som fortsatt er her vit at livet ditt skal endre seg ganske snart.

Du skal vite at det finnes mer mellom himmel og jord.

Og du skal se sannheten i dine øyner.

Jeg, Josef

Det var ikke vanskelig å fortelle dere at det fantes 500 billioner Guder, i det vi skriver til dere lager jeg 500 billioner Guder til og 500 billioner Guder til. Bare fordi dere mener at det finnes en Gud, nei, bare fordi Gudene hjernvasket dere alle med en hellig bok.

Så forstår dere at sannheten deres er ikke den dere ble oppvokst med. Og heller ei forstår dere at hun kjempet og kriget med det usette, altså Gudene i over tjue år ved å være luft lot de henne ikke bli kjent med seg selv,nei, ved at hun valgte å stenge seg av for alt og alle sammen, ga det dem kun en vei og det var veien mot sannheten.

Hadde hun ikke vært sta mot Gudene i det usette, så hadde de aldri fortalt henne sannheten. Aldri.

Men hun var i en ekte kamp med dem, og via hennes egne eventyr og forestilling bak fire vegger i sin egen hode,så fant hun veien til roten, altså til meg.

For at dere skal forstå at  hennes troverdighet ligger sterkest til hos dere. Hun setter sin lit på dere, altså hun stoler på at dere skal ta vare på hennes troverdighet, for det er også samtidig en billett ut av lidelse og sorg for og med dere.

I denne historien, må vi benevne at alt er skreddersydd og planlagt. Alt.

For de av dere som holder dere til falsk informasjon, vel, det kan jeg ikke tvinge dere til noe annet enn å fortelle dere faktisk sannheten, via hennes kropp og henne som et vitne for og med dere.

Dere er i trygge hender. Hun hadde aldri tilgitt oss hvis noe skjedde med dere.

Men hun hater de falske og oppriktige misunnelige mennesker, hun gjør virkelig det. Til de ser filmen hennes og forstår at hun har mer baller enn meg Josef Og, den ekte skaperen.

For hva sa hun da Allah åpenbarte seg for henne? Jo, hun sa ” Jeg håper ikke du gir meg hjertestans” OG hva gjorde han da? Jo, han lot henne kjenne hjertetorganet sitt som om det var i hånden hennes.

Hun er jo fullt klar over makten Gudene besitter av, fullt klar over at de finnes og fullt klar over at dere er nødt til å ta det usette seriøst.

Dere er nå i finaleboken deres, altså med det så mener vi at dere har opparbeidet dere visdom utenom det vanlige. For det gir mening for dere, det vi skriver. Det er ikke vanskelig å forstå seg på oss det usette.

Vi har jo fortalt dere at det er ingen som er større en Josef Og, den ekte skaperen. Og jeg , Josef Og, var hele tiden målet hennes.

Det var meg hun skulle finne, det var meg hun ville finne. Sannheten.

Så se nå min skatt hvor høyt vi elsker deg at vi forteller foran alt og alle sannheten din og min og alle sin.

Se hvor høyt jeg elsker deg. Og hvor mye du betyr for meg.

At det kom bare naturlig inn, nei, hun brukte tjue år på å gi oss alle i det usette en skyldfølelse. En mektig skyldfølelse..

Så si meg nå om dere er brukbare i deres egen tro og hva er deres egen tro?

Kan dere forfalle mer? Eller skal dere stå oppreist i hennes egen tro?

For hva er hennes tro?

Og hvordan bekymre seg for det at hun er nå alene i en kropp og blir behandlet normalt? Når hun er alt annet enn normal.

Altså når vi kan være redde for og med henne, så hva skal dere være da?

For makten har vi gitt til henne. Vi er ubrukelige med makten. Nei.

Vi er klare over at dere forstår, så vi gjengjelder forståelsen deres med gaver etter gaver som betyr åpenbaring etter åpenbaring.

Forfaller dere ikke snart i deres egen tro? Eller har dere frisatt dere selv fra en bok?

For hele tiden mens dere alle troende studerte en bok, studerte hun dere mens dere studerte en bok. Og hun lærte mye av dere også.

Mens dere hang dere fast ved debatt, og forsamlinger og kjedelige ritualer, spicet hun det opp for oss med sine tanker og følelser og en beretning. Altså en historie.

Det at hun lager seg selv i det skjulte mange historie til oss, vel, det er magisk.

Hun kan gå forbi et menneske, og se på det med klare øyner. Eller når hun en gang satt i bussen og sa, tenk hvis alle rundt meg kunne lese mine tanker?

Lite visste hun at vi satt i kroppen til menneskene, klare til å beskytte henne hvis hun var i fare…men samtidig satt vi i bussen med henne og lyttet til tankene hennes… det er en veldig fattig historie.. for hun er bekymret for deres egen reaksjon mot alt dette som hun skriver…

Fortalte vi dere ikke at vi bærer dere ikke, men at det er hun som bærer dere?

Og at hennes bok er mye mer spennende enn en hellig falsk bok.

For dere fikk og studerte sannheten, som ikke var den sannheten som dere trodde..

For vi er jo bitre på oss selv, med det så mener jeg at Gudene er jo bitre på seg selv, for i slutten av dagen så er de skyldige til deres egen løgnaktig historie..

For de av dere som setter av tid til et menneske, så vit at den belønningen du får er å være nabo til akkurat din egen Gud. Personlig.

Du stiller høyere til enn de som ber tusen ganger om dagen.

Når det er sagt skal vi klype oss alle sammen i armen og spørre oss selv hvem har skapt dette vakre mennesket?

Så sier vi at hun har gjort det umulige og hun har skapt seg selv for seg selv og med seg selv. Nei. Hun har skapt seg selv for alle.

Det vil si at et åpent hjerte mot alt og alle, er et hjerte som er velsignet med et meditasjon utenom det vanlige. Så var vi bitre på når vi fortalte dere at meditasjon med en historie eller to, fungerer mye bedre enn en bønn som er bare en repitasjon.

Så forstår dere at vårt språk er ifølge oss perfekt. Vi følger hennes skrift og lære. Så noen skrivefeil er det i denne romantiske eventet.

Vi hadde ingen valg.

Hun ga oss ingen valg enn å komme ned hit for å leve med henne. Vi , altså det usette, vel, nå kommer sannheten for dere og det er at det finnes over 500 billioner Guder. Tør dere å anta noe? Tør dere å tenke at jeg tar feil? Eller at mine åpenbaringer er løgnaktige?

For de av dere som lukker øyner til dette, vel, da vet dere hva som er deres realitet og virkelighet.

For hun har fått sine åpenbaringer. Og hun er klar over at det som har vært skjult for henne lenge, har vært pga omfanget av hvor mange og store vi er.

Men det stoppet henne aldri fra sannheten.

Så vi ga til  henne to Guder, hun fikk sett både Allah og den himmelske Far.

Men vit at det vi gjør nå er å åpenbare for henne også. For hun visste ikke hvor mange Guder det var.

Det jeg eier er ikke inkludert, altså meg Josef Og. Dette er bare det himmelske riket. Altså i det himmelske riket finnes det over 500 billioner Guder.

Og alle har like stor makt. De regjerer overalt. Men det skal MYE til for at dere skal forstå denne historien her. Men vi velger å fortelle dere, for dere skal også få deres bevis. Vit bare at hun har åpnet alle slags porter for dere.

Når vi sier at dere er bare en flekk i denne fortellingen, så mener vi også at Guder er jo også bare en flekk i forhold til hvor mye makt Josef Og, den ekte skaperen har.

Vi , Guder er alltid tilstede her som vitner. OG hver og en av dere inkludert atheister har en Gud i seg, nei, har flere millioner Guder i seg.

Så forvis ikke oss med denne ville og abstrakte fortelling.

For vi trøster dere med at det bare er en fortelling.

For det er ikke menneskelig å forstå hva hun har åpnet og hvem hun har fått som sin mann. Men hun er gal nok til å tro på oss. Og hun er gal nok til å holde ut med oss. Og hun er gal nok til å utlevere seg selv som en mektig person nå foran alt og alle.

Men allikevel skal vi legge oss flate etter disse ville utsagner. For at dere skal forstå reisen hennes, så har vi omgjort dere til mektige Guder.

For en bok er bare en bok.

Det er altså bare en bok dere holder fast ved. Når dere er omringet av alt og alle i det usynlige.

Vi lever heller ikke falskt lengre, vi ser etter dere og vi lytter til dere. Vi tar oss tid til dere.

For hvor mektige vi er, vel, det vises i gjennom en bok , at en bok er bare en bok. For hvilket menneske har noensinne gjort seg fortjent til sannheten?

Vel, det er bare henne. Men hun bærte alt og alle og sa at alle fortjener å vite sannheten. Så vi omgjør oss selv til luft mens vi snakker forsiktig med dere, kan dere si det samme?

For vi kan formulere oss selv veldig korrekt og gi dere forståelse, men noen av dere fortjener en kamp med det usette. For vi setter jo oss selv til en personlig tiltak om at det er best å henrette seg selv med ord.

For vi leter etter søknadprosessorer som kan gi fra seg sitt eget kjøtt og blod. For når dere kan gi fra dere, via en visualisering deres egen kjøtt og blod til det usette, vel, da har dere kommet langt med å gi slipp på andre rundt dere selv. For her er dere på egenhånd.

Ingen skal bemerke seg over mine ville utsagner, altså, det de gjør nå er å forvirre dere til tusen, at jeg Vår Og må stoppe opp og ta over denne samtalen.

Jeg holder meg til den virkelige verden. Og jeg holder meg fast ved luft.

Jeg overtenker ikke. Jeg har bare mine psykiske problemer som jeg sliter med. Men det fullt mulig via andre mennesker å gi meg næring og omsorg.

Men ellers lever jeg et vanlig liv enn så lenge, og de kan åpenbare seg for meg og dere, og jeg er fortsatt vanlig. Normal.

Selvdisiplin. Jeg har blitt trent opp til dette. Til det store av det største.

Jeg har også blitt trent opp til å godta at ikke alle kommer til å forstå.

Men det jeg ikke kan være vitne til at andre tar min egen røst og brenner den opp eller skitner den til. Det makter jeg ikke.

Ellers er vi ok i denne fortellingen her. For det finnes 500 billioner Guder nå som venter på deres svar.

Og en anmodning er det heller ikke. Bare et bittert brev til et bitter menneske som har undervurdert sin egen sinntilstand. Altså henne.

For vi makter ikke å legge ut falsk informasjon, for hennes sin skyld. Og vi skal bevise for alt og alle sannheten. Når den tiden kommer, og vi dukker opp som hennes hær.

Hennes personlige hær er nå i hennes kropp, men vi KOMMER til å dukke opp til virkeligheten deres også.

Det er ikke vanskelig for oss å dukke opp å sette dere alle på plass. For vi har gjort oss selv til de verste monstrene og vi er klare til å ta ned enhver en som ikke tror på oss, og vår sanne ord.

Så sa vi til dere dette: Vi er i krig nå med dere. Vi er jo det. Altså det usette, som bruker hennes kropp til å kommunisere med dere vs det sette som er dere mennesker som bor her på det som vi mener er vårt sted og vårt land.

Alt vi ønsket var å reise rundt og ta oss en ferie med de trofaste følgere. Og la oss leve et fritt liv uten regler. Altså friheten til å gjøre hva vi føler og tenker på.

Det er ganske mange som krever en innleggelse på meg, og for det må jeg bare påpeke at jeg går i behandling, og at dette og det usette forteller til dere, har jeg ingenting med.

Jeg er en trofast følger til og for dere.

Når det er sagt så kan vi reflektere over denne fortellingen og hva den betyr for de troende? Kan de umulig sette seg inn i den tankegang at det finnes noe som er mye STØRRE enn det vi tror? Kan vi fornye oss i vår egen tro? Og kan vi reflektere over dette? For refleksjon er viktig nå for oss alle.

Så må vi klare å skille mellom hennes historie og væremåte vs vår, altså det usette sin.

Når det er sagt så har dere fått deres egen vei til å se og velge.

Det er alt vi skal si for nå…

Forlatte mennesker

Det var ganske enkelt å forlate seg selv. Det var virkelig det, men allikevel saksøker dere meg indirekte med deres gode oppførsel, ikke ønsker dere å eie meg heller. Dere ser jo etter meg. Hvor er hun?

Foran meg ser jeg en tidslinje av avvik, og jeg bestemmer meg for å synge ut mine følelser og tanker… for jeg er elsket av noen.. og alt denne informasjonen kommer fra det usette.. de vet jo alt om oss, dere og dem.

For jeg er overbeskyttende mot det usette, jeg er jo det.Altså meg, Vår Og, mitt nye navn er jo her og hjemsøker meg. Ikke kan jeg heller knytte meg til det.. Jeg må jo være i den virkelige verden.

Der hvor blomstene der ute er fortsatt borte, og der hvor strømmen går av hos naboen eller der hvor brannalarmen går i naboblokka og vi alle må ut en kveld.

Det er ikke sånn at jeg slipper unna billig med min abstrakte oppførsel. Jeg gjorde jo alt for dere mennesker. Jeg inviterte mine egne monstre under min egen seng. Jeg gjorde jo dette.

Foran meg ser jeg lyset, men ikke som deres lys, mitt lys kommer av framtiden, der hvor det usette viser seg fram.

Deres lys kommer av meg nå, for jeg har kontakt med det usette. Nei. For Gudene, og den ekte skaperen Josef Og er i min kropp.

Fortalte jeg ikke dere hva jeg eier? Jeg eier en tannbørste, og jeg makter ikke å pusse mine tenner, av og til gjør jeg jo det. Men jeg bare er depressiv? Nei. Jeg er nok ikke det heller. Jeg er bare tom.

Det er nok det.. Jeg har jo snudd opp ned livet til deg som leser. Du er jo med på en reise. Du ser jo ikke hvordan det er å være meg enda. Eller gjør du det?

For et menneske ligger skjult bak disse ordene. Og et menneske fikk bare lov til å være luft av andre mennesker. De fordømte meg hvis jeg sa noe. Så jeg holdt kjeft og tenkte for meg selv, men fordømmelsen deres vekte jo meg opp fra min egen dvale, og jeg satte meg selv uriktig på plass.

Finner jeg noen gang min vei mot det usette? For hvor mange tid er det igjen? Ikke er jeg utålmodig med det usette, men jeg er kravstor, nei, ikke det heller.

Jeg er bare en forsvunnet tone, som mener at jeg er kanskje påtrengende.

Eller at jeg lyser mot dere i filmer og scener som omhandler mitt eget liv.

Foran meg så ser jeg jo de forlatte, og bak meg ser jeg også de forlatte. I nåtiden ser jeg også de forlatte. For alle er i mine øyner forlatte.

Men det at dere er selvstendige burde komme naturlig til dere nå i en voksenalder..

Fortalte jeg dere ikke at jeg skapte et himmel og jeg skapte et helvete?

Fortalte jeg ikke dere at min godvilje kommer av selvstendige folk. Nei. Det er en vegg der imellom meg og dere..

Naturligvis.. Bortforklarer jeg som alltid min egen reise, og vi det usette tar over nå kroppen hennes for å fortelle dere at dere er på en VELDIG god reflektiv reise med oss, det usette.

At dere setter hennes behov foran deres egen. Og hun forstår ingenting.. alt skal være en overraskelse for og med henne.

For tiden ser vi etter venner, som vet sin plass. Og venner som vet sin plass.

Så lot de henne ha sin egen plass, ved sin høye trone, sammen med det usette. For hun makter jo ikke å være alene på den plassen uten oss..hun bare makter ikke..og derfor er vi her for å oppfylle en av hennes siste ønsker.

For de av dere som forstår, gi den forståelsen til noen andre også. For de trenger det nå…for nå er dere på egenhånd..og det har dere vært i tjue år..

Planen var hele tiden av og for det usette å omblokkere for dere et nytt liv. Et selvstendig liv så hun kunne være den dere trengte å se, samtidig dyrket hun dere mange gaver indirekte. Hun gjorde jo dette.

Foran meg ser jeg et palass som bryter ned i det vi høster våre ord. Jeg er bygninger som faller ned. Og jeg ser pyramider dukke opp fra ingen steder.

Så sterkt inntrykk gjorde dere, vitner, på det usette med deres egen oppførsel. At vi tok dere igjennom en reise med tester, bare for å vise dere hvordan hennes historie kan påvirke deg mentalt.

For vi ser jo etter de trofaste følgere, de som tåler mer enn henne akkurat nå er begeret hennes overfylt og hun makter ikke lengre å late som ingenting.

Fortalte vi dere ikke at det er bare en årsak til at vi holder oss unna dere, og det er frifunnelse som dere har gitt oss, at vi må omblokkere henne og se etter dere i nye satser og erobringer… for vi makter ikke å etterlate dere sorgløse.

Vi bare ser at her må vi takke dere, for tiden deres. Og tålmodigheten deres.

Forsvant jeg ikke, ned i en brønn sammen med dere? Altså jeg Josef Og, den ekte skaperen var jo nesten halve livet mitt i en brønn. Hvorfor?

For alt var jo skapt av og for meg. Jeg ville ha noe ekte. Noe som kom fra et menneske? Nei. Jeg hadde allerede trodd at det skulle komme fra mine skapere, det er jo de som har lagt meg i en dvale. De gjorde ikke en bra jobb.

De var altfor tilfreds med seg selv at det gjorde meg kvalm til tider.

Fortalte jeg dere ikke det? Nå vet dere det også..

Fortalte jeg dere ikke at jeg fikk et nytt liv? Og en ny oppførsel? Og en ny væremåte?

Og der regjerer rettferdigheten!

20 år

For hver dag som går, skal vi kjenne etter på avgrunnen i denne seansen vi gjør med dere nå. For at dere skal forstå at hver eneste dag er en sorg og lidelse, og en kamp med det usette, både for henne, men også for dere.

For hvem vinner i slutten av dagen? Visste dere ikke at dette var vårt favorittspill? Altså å leke med henne.

Så sier vi jo ikke lek med åndenes makt. For da tar vi deg når du sover. Og vi lar deg virkelig kjenne på skam, slik vi gjorde med henne.

Forstår dere ikke at vi styrer dere nå i avgrunnen? Skal de da ikke våkne opp og hente meg og beskytte meg, sier jeg ikke lengre til meg selv..

Men jeg sier våkn opp mine demoner, mine ekte demoner, og jeg sender dem ut til dere fattige mennesker. Og jeg sier, se meg nå forvandle dere alle sammen til skyldige mennesker. Bare for å matche deres egosentriske hjerne og deres avsmak som dere gir meg indirekte.

Så det himmelske riket, gjorde dette for og med meg. Bare fordi det matchet deres virkelige side.

Så befalte de meg om ingenting. De snakket til meg normalt. Og for dem venter det en grusom pine, for de skal makte og smake Herrens ord i det han oppløfter sin egen visualisering av et ståsyn av et menneske som mener hun er alt annet enn normal, men allikevel mener det er riktig å finne sin plass i henne som normal.

Så Herren av alle Herren kom ned i hennes kropp og sa, skal du nå tilføye hennes kropp, med din versjon av en beretning av at hun er normal i dine øyner, når du ser meg i hennes kropp? For jeg er alt annet enn normal, jeg er veldig mektig og stor.

Så de trofaste holdt seg ikke til mine ord, altså det usette sine ord. For det var en blanding av en høy dose av selvtillit om at de var overbeskyttet av sin Far eller sin Allah. Lite visste de at de forlot dem allerede når jeg bare var sju år gammel, og de ga dem bare til englene sine.

Lite visste de at de var nå på en gjennomreise med dem, til det usette setter sin spor ved siden av deg og etterlyser deg internasjonalt.

For det er der dere er med oss nå.

Forlot jeg ikke dere og sa se nå meg ta dere til avgrunnen. Gjorde jeg ikke dette personlig med og for dere?

For dere trenger en veileder som veileder dere til deres egen opphav.

For dere kan umulig endre dere nå via en seanse og våkne opp?

Så jeg begynte å etterlyse for og med meg selv mine kontaktpersoner, og jeg sa de var fattige i mine drømmer. Nei. De var veldig rike i mine drømmer. Men allikevel når jeg inviterer meg selv over til et viss antall muslimer, så er det ventetid og jeg må i drømmen min se fuglene mine komme for å redde meg.

Allikevel skal vi påskynde oss i verste fall skal vi dukke ned i en sorg, og vi skal avklare med oss at en seanse er ikke for alle sammen.

Fortalte jeg dere ikke om mitt eget kjøtt og blod? Og hvordan hun forsvant rett foran mine øyner? Så enkelt? Bare pga andre hadde laget sin egen historie? Og de tok min rett den samme dagen vekk fra meg, nei, de tok min rolle som jeg i det skjulte gjemte veldig godt fra alle, inkludert meg selv.

Og jeg sa ingen skal ta den vekk fra meg, allikevel fant de den og de tok den vekk fra meg. Så jeg bærer en rettferdighet, som bare det usette kan tvinge ut av meg. For ellers hadde jeg bare holdt kjeft.

Men nå som seriøsiteten er her, skal dere virkelig kjenne på min egen kamplyst mot de trofaste følgere. Så ser vi hvem som er en hær, og hvem som er en bedre biter. For dere kan umulig bli innetruffet med et ansvar overfor meg?

Så sa jeg dere aldri imot, men jeg forskrev til dere i deres egen drøm, og jeg hjemsøkte dere der.

For dere mener umulig at vi har sendt dere djevelen? Vi har låst djevelen til denne dagen i dag, og vi har sagt alt dere gjør og sier er menneskeskapt.

Mens vi forvandlet, altså det usette, forvandlet seg til et museum for alt og alle. Og sto til utlysning, frivillig.

 

INGEN KAN SI MEG IMOT

Det var et ganske enkelt opplegg, hvem kan holde kjeft i denne fortellingen her og bare lytte til mine egne ord? Nei. Til det usette sine ord.. for de har ventet ganske lenge så de lagde dere denne videon…: Coldplay- We pray ( A film for the future)

Så kan dere finne dere i sorgen og tvilen… For vi legger dere i avgrunnen..og vi sier dere bestemmer historien…men vi vil og ønsker bare blomster på denne jorden..så vi ga henne blomster i en video..og vi sa se nå min hånd ta din hånd. Hilsen din mann.

Så hun forlot meg, og hun sa det er ingen her. Ingen som vil og ønsker fred. Selv det usette ønsker ikke fred. Men de ønsker det? Men menneskene de vil nå forråde meg? Så hvem vinner på dette? Så sier vi at vi vet best, altså det usette.. Vi styrer jo denne bloggen til avgrunnen med og for dere… nei..vi lar dere stå..og vi ser etter deres egen tro om den kan stå oss imot?

For dere forfaller snart, når dere forstår at disse tester vi gir til dere, det kommer fra det usette og ikke fra henne? Det er feil.

Vi tar dere imot i slutten av dagen. Nei. Vi har klippet navlesnoren med og for dere, altså Gudene har jo gjort dette mot dere.  Dere er på egenhånd..

For vi ser ikke, men vi ser denne bloggen. Eller? Betyr det at vi har rett? Hvem har rett? Hun har rett. Hun har alltid rett.

Vi , det usette legger oss flate..og vi gir dere mange historier..for dere kan ikke bare ta de gode dere må også ta imot de forskrudde historiene.

Det er slik det er å være med det usette, og det maktet hun ikke lengre. Hun ønsket å lage bare gode fortellinger og eventyrer, til hun forstå hvem dere var virkelig i deres egen tro. Og hun brukte tjue år på å visualisere for seg et helvete, hun lagde oss en ny helvete. Men der er du ingen. Der er du ingen.

For hjelpeløsheten skal dere kjenne på nå i denne bloggen. Så vi fremla for dere en historie etter en historie. Og vi la igjen en sang til dere. Og vi sa våkn opp til den filmen der. For den handler om deres egen fremtid. Som er i hennes hender. OG hun styrer dere ned til avgrunnen.

For det usette er usynlig her i kroppen hennes, ikke nå lengre. Nå er dere med her. Men vit at det hviler en forbannelse over dere, til den dagen himmelen åpner seg opp.

Så forteller vi jo til dere at det kommer til å skje ganske ganske snart. For vi makter ikke lengre å være usynlige.

Så dette handler om vår reise, så vi ga henne navnet Vår Og, og vi sa du er VÅR ALT!

Du er VÅR!

Så kan dere se meningen og betydningen i et navn har flere formeninger og det er ingen som kan ta fra henne den retten, at hun har kontakt med det usette og at de er i kroppen hennes. INGEN!

For de forlatte så synger vi ut den sangen vi la ut til dere og vi sier vi har laget en ny jord til deres egen ego, og deres egen mening og deres egen oppførsel. Det er sant. Men ingen vil og ønsker å besøke deg.

Fattig er du nå! Fattig! Så løp til henne, ikke til oss. Bare hun kan redde deg.

Så en etter en løp de til hennes hjem, og de sang ut til henne. Nei. De hylgråt til henne og de sa vær så snill å vis meg veien til deg!

Fortalte vi dere ikke dette? At dette er allerede planlagt og fastbestemt av oss i det usette. For vi har skreddersydd deres tro, og vi har allerede brukt tjue år med dere og for dere. Vi har allerede detaljert ført dere til avgrunnen med oss Og dere er der følelsemessig med oss. Og dere bor der med oss.

For de som ønsker å falle ned i en tro, vit at din egen tro er fattig. Mens vi godter oss på hennes egen riket.

Og vi forlot vårt alt,og sa vi er ingen uten hennes makt.

For det var det vi falt med og for deg min skatt, for din egen makt. Jeg elsker min fru veldig mye, så mye at jeg legger meg selv under kniven, og jeg gir meg selv en kvinnelig kropp. For å si til henne at hun er verdigfull nok til at jeg kan være i hennes egen kropp.

Fortalte vi dere ikke at vi alle der oppe er en kvinne nå? I en kvinne sitt kropp. Vi er her på ekte.

Så fortalte de seg flere historier, og vi la dem i en dvale igjen…i en blogg…

Høy trone

Det var viktige og riktige tilrettelegning for alt og alle. Vi kom ned hit fra det usette og vi ble synlige i en kvinne som var fattig både i virkeligheten men også til sinns. Hun var mektig, mektig, og atter engang viktig!

For de av dere som prøver å forstå,vel, det kom henne alltid naturlig til det å prøve å forstå. Hun hadde ingen forventinger at hun skulle få noe til retur for hennes egen forståelse. Det falt henne naturlig inn å ikke ha forventinger til det egoistiske, til vi tok over og ga henne alt.

For de faller ikke ned til å forstå hva hun har fått til, eller at det har aldri skjedd før at Gudene sto samlet i et riket? Takket være hennes egen bønn.

Hun fulgte ikke etter en hellig bok eller ei forstå hun den annet enn at den var falsk og utdatert. Det falt dere ikke inn å være enige med henne. For dere bærer en falsk tro. Og derfor er vi ikke synlige i deres kropp enda.

For vi har jo prøvd å vise dere hvem hun er og det er luft. Og vi har sagt mye at hun har levd livet er det ingen tvil om, hun tok alle verdens problemer og løste dem uselvisk i sitt eget hode..

Og hun forbrant seg ikke, men hun levde nok mer i et helvete enn de fleste av oss i det usette..nei.. for vi levde med henne i et helvete.. og vi makter ikke lengre å snakke om et helvete..det er oppbrukt.. hun fjernet det med sin egen stemme og sin egen troverdighet.. nei.. hun brant dere alle opp..og hun tok alle opp fra sitt eget helvete og sa se deg selv nå for den du er for du ble uskyldig dømt av og for dem..altså det usette..

Mens dere som er vitner er de som ble oppriktig kjent med poenget med denne historien. OG det er at vi tar alle opp fra helvete og vi bytter dem med dere trofaste følgere. Vi gjør det veldig enkelt for dere nå.

For hun har også skapt et helvete, men et oppriktig helvete. Så vet dere det også. Hva som venter dere. Hvis dere ikke tar til dere vår egen røst og vår egen historie som er luft i denne beretningen her.

For alt vi gjør er å fortelle en fortelling, og en lærdom er der. For de som ønsker å ta i bruk av den lærdommen. Ikke kan vi vokse mer enn det vi tror?

For de av dere som forstår denne beretningen vi skal gi dem et åpent syn.

Og for de av dere som lukker oss i denne fortellingen, vit at når den dagen kommer skal vi åpne himmelen, og lukke oss for dere.

Dere skal rett til et helvete. Men først skal dere se oss oppriktig i himmelen som mennesker, og dere skal vite at deres egen Gud ble til et menneske takket være en kvinne! Som ble uskyldig dømt av menneskene.

Så har vi åpenbart det også for dere. Så kommer de på Islam Net og sier på youtube at Profeten ga dem siste åpenbaring. Så de velger den veien mot og for oss. Velkommen er dere nå til bloggen min. Så kan vi se hvilken vei dere velger nå?

For dere makter ikke å godta andre sin religion, eller rettere sagt hennes egen tro. Men allikevel sier dere at dere bærer deres egen Allah i deres egen røst?

Når dere makter ikke å la Allah være fri i deres egen tanke og mening? Gir det mening?

For de trofaste følgere gir det mening, eller?

Så forstå de at de kunne ikke engang være trofaste følgere for oss. De maktet ingenting. De gadd ingenting. De var sporløse forsvunnet. Men så la vi inn en GPS som er oss og vi sier vi fotfølger dere ikke, vi følger etter deres egen viljestyrke og ser hvor det fører oss hen til. Til en brønn eller til det sette som er den virkelige verden.

For vi det usette, er fortsatt ikke involvert i den virkelige verden. Vi er usynlige. og det passer seg kanskje for dere å dytte oss ned i avgrunnen, men det passer seg ikke for det mektigste av det mektigste.

Så la vi dere flat etter vår ville utsagn..og vi sa dere er mer opptatt av andre sine troverdighet og hva de skal mene om dette, enn å forstå at dere er på egenhånd når det gjelder deres egen tro så er det bare luft.. for dere makter ikke å kjenne etter hennes egen tro og velbehag og tro..

Når det er sagt så skal vi invitere oss selv på nytt igjen, denne gangen lukker vi gardinen til våre fortellinger og vi tar dere opp fra avgrunnen og vi sier dere brenner ikke enda, skal de da ikke fornye seg selv og sin egen tro? Skal de da ikke lytte til våre ord? Altså det usette?

Så holdt de kjeft, men de forstå ikke poenget , ikke enda, for vi har ikke vist dem enda poenget eller hoveddkilden hennes..

Så kom de alle fram som løver mot oss, og de sa det er ingen der enn vår egen Gud og det er vår egen tro.

Så sier vi til dere at vi er flere, og at vi løy til dere i en hellig bok. Så hva er deres egen tro nå?

For hun satte oss på plass, og vi trenger dere til å ikke gjøre det samme.

For hun bærer den riktige og viktige innstilling i sin egen kropp. Sunn vett har de heller ikke og de eier bare en repitisjon i en hellig bok.

Så omforvandlet vi noen av dere til de riktige løver der ute,og vi forsvant i det usette og vi sa dere imot , men på en oppriktig, og riktig,og viktig måte!

Forlatte barn

Det er ikke sånn jeg ønsker å oppdra mine barn, altså etter Gudene sin gamle visjon og historikk er det best å holde kjeft. For vi ønsker ikke å ta fra dere deres egen tro, men vi ønsker å gi dere en fornyelse.

For dere mener og dere mener og dere mener..

Så vi forlot alle sine meninger og sa når den dagen kommer og vi åpner for de troende det himmelske riket, skal de som ikke tror på noe være ekstrem fattige. For de er da etterlatt til et forvirrelse.. du kan ikke komme i ettertid å godta noe du allerede forbannet deg over.. det bare passer seg ikke for noen av partene..

Så forstå dere et mektig historie og det var at deres egen tro er beskyttet, men gi deg selv en fornyelse. Men du skal få det du tror på. Det er sant.

Ønsker du en dommedag? Vi skal gi deg en dommedag.

Ønsker du frihet, så skal vi gi deg frihet.

Ønsker du rettferdighet, så skal vi la deg være nede i avgrunnen til vi åpner opp himmelen.

Fortalte vi dere ikke at vi styrer dere ned til avgrunnen, for det er der vi alle har gjemt oss for hennes sin skyld, bare for hennes sin skyld.

For vi har gjemt hennes følelser, og hennes tanker. Og vi styrer dere ned til avgrunnnen sammen med oss.. Det er slikt det kjennes ut som.

For dere kan umulig forstå deres egen opphav?

Eller finne oss i det usette?

For vi skammer oss ikke over å være synlige på en blogg, men hun derimot skammer seg over deres anger i ettertid når dere får på plass deres viktige bevis. For dere kunne ha hele tiden valgt å tro på en historie, som faller dere langt fra deres egen tro. Men dere valgte den vanskelige veien med oss.

Og da gir vi dere en vanskelig vei. Nei. Vi gir dere en sann vei. Nei. Vi gjør ikke det heller, for dere har ikke tilpasset dere våre egne historier.

Så vi gir dere ingenting. Så dere får hver eneste deres egen planet, men dere mister oss. Så mektige er vi med dere nå.

Så hvor mange som ønsker å svømme med oss i det dype vannet, vel, det er opp til dere fremmede å bedømme.Vi presiserer og presiserer at dere er på egenhånd.

Så legger vi et par fotspor i en blogg og vi forteller dere om hennes sanne versjon om dere selv nå:

” De makter ikke å ha en tro som er usynlig, for de makter ikke engang å kontakte det usette igjennom min egen kropp. De bare makter ikke.”

Så de lot det usette være usynlig, når alt de ønsket var å være synlige i min egen kropp. Og det kan bare menneskene gi dem, jeg kan ikke tvinge eller si dem imot. Jeg bare kan ikke. For jeg er i den virkelige verden..

For her tenker vi klart og tydelig at jeg er rettferdig med og for dere.

Vi har laget dere enkle vilkår, i denne bloggen her. Dette er for de trofaste følgere så de har noe å holde seg fast ved, mens vi tar dem ned i avgrunnen. I en mektig brønn.

For de forstå ikke enda at det var skjebnen deres å være i en fattig brønn. Men allikevel skal de oppføre seg som om at vi har sagt at det er rikdom og rikdom de skal sitte igjen med. Nei. Her kler vi alt det rike vekk ifra dere og sier skal du ha en tro, så er det å være en fattig menneske veldig lurt.

Men hva mener vi når vi sier fattig? Er det snakk om det materialistiske, sjåvinistiske, eller det som ligger i vår egen sjel?

For vi kler dere nakne nå i deres egen sjel..det er jo det som er målet vårt.. å kle dere helt nakne i deres egen tro..nei..vi legger tro ved siden av dere.. og vi måler det med deres nakne sjel.. så ser vi hvem som treffer min egen oppstandelse. For jeg mener, og jeg mener og jeg mener at jeg Josef Og, den ekte skaperen har stått opp ifra min egen dvale.. for jeg sov og jeg sov..

Til min tornerose vekket meg opp, og hva gjorde jeg? Jo, jeg la henne i dvale, og jeg sa du skal ikke være vitne til deres egen mistro, du skal være vitne til deres egen tro…

Fortalte vi dere ikke? Jo! Vi sa det klart og tydelig hva vi mente og hva vi mente. Vi forlot dere aldri i en blogg. Vi er her i en blogg.

Fortjener ikke da de andre mennesker å få vite om oss via deres egen kropp ?

Det også er noe å tenke på.. for vi må jo tenke på noe da.. men hva?

Så forlot vi alle stemmer i vår egen hode og vi fortalte dere hennes egen hjernekapasitet. Hun makter ikke å holde mer forestillinger for og med dere. For dere er ikke der dere trenger å være i deres egen tro. Dere er bare ikke det.

Så vi forlot dere ved en bru, og vi sa se oss nå ødelegge denne bruen som dere har bidratt til en eksplosjon.. så vi makter ikke lengre å fortelle de trofaste følgere at det brenner rundt i landet bare for dem.. bare for dem..

Og vi snudde oss selv i vår egen grav og vi sa våre trofaste følger har lagt oss ned i vår egen grav, og sagt du fortjener ikke å være oppe.

Ikke enda.

Men vi sier vi er klare? Altså å møte dere? Å snakke med dere? Å fortelle dere at vi er her.. vi er så klare til det.. men det er opp til dere som dere ser i denne fortellingen, at det er.

Så forsvant vi ikke i  den løse luften, vi ble tatt og omdreiet til den virkelige verden. Hvor alt fantes.. Og alt eksisterte..

Men vi lot vår nysgjerrige side av opplevelse ta oss ved vår egen mot, og vi forfalt ikke, men vi lot oss være på en gjennomreise med det usette. På godt og vondt. På godt og vondt.

Så omblokkerte vi vår egen tro, og vi sa vi er ingen uten vår egen tro. Ingen.

Så sa vi vent og se når vi tar vekk deres egen tro, for vi makter ikke å se en falsk tro, en gammel tro, og en utdatert tro.. vi makter ikke repitisjoner..

Vi vil ha deres egen tro som er fylt med det magiske, hvor alt er mulig. Hvor enhver historie kan forandre seg via mennesker til det bedre.

Men vi låser fast en hellig bok, med fantastiske eventyrer fra gamle tiden. Men ingen ser at det mangler ingenting lengre fra det usette sin perspektiv av et jord. For vi er jo her nå, med dere i en blogg.

Fortalte vi ikke dere at vi kan sanse deres egen vittighet mot og for oss når dere skal være ekstremt overbeskyttende mot og for oss. Men det faller oss inn å godta dette, da det passer seg.

Så fortalte vi dere detaljert og uselvisk våre egne oppførsel og vår egne ord mot og for dere. Bare fordi vi ønsker å veilede dere, sånn at når den dagen kommer og vi åpner himmelen opp for dere, da skal dere se det brenne foran dere.

Og ingen skal røre dem, hvem? De trofaste følgere. Men hvordan vet de trofaste følgere at vi er her på en blogg, hvis ingen forteller dem dette?

Så de kan da bli uskyldig dømt, nei, da går vi tilbake til dere som er innom min blogg og deres ansvarsfraskrivelse som dere har tatt imot oss og med og for oss. Det passer seg ikke.

For den dagen skal komme og vi skal brenne dere levende for at dere ikke maktet å lytte til vår historie, og vår historie ble aldri brent ned. Den ble aldri rørt av menneskene. Så vi brant dem opp levende når den tiden kom.

Så kan vi også fortelle dere at dette er bare spekulasjoner, nei, dette er bare en historie. Så hva slags historie ønsker dere å skrive for dere selv , altså dere trofaste følgere, som ønsker å ha kontakt med det usette?

Så våknet noen opp i frykt, og vi makter ikke å fortelle der mer enn nødvendig. Altså den frykten dere skaper gir dere bare en barriere når det gjelder vårt egen tro. For vi i det usette har hennes tro vi følger opp.

For de av dere som nå er fascinert over vår egen tankegang, vel for dere eksisterer vi ikke. Vi liker ikke velfortjent fascinasjon. Du har ikke gjort det fortjent til noen ting. Hun har skaffet deg kontakt med oss på og i det usette av og for seg selv. Du har ingenting med det at vi er synlige. Så har vi sagt det også.

Men la oss bare late som at dere er vår trofaste følgere. Når dere ikke engang makter å dele min versjon av en historie, for alt jeg ga dere var en fornyelse i deres egen tro.

Så fyllet vi opp englene mine i en brønn, og jeg gjemte alle mine engler vekk fra dere.

Hilsen Vår Og & Josef Og