Det var jo viktig å stadfeste at min hovedprioritet er det usette og gjøre dem via min kropp synlig. Det de forteller makter ikke jeg å si noe på eller ha formening om det.

Det faller meg naturlig inn å finne min plass som luft. Jeg ønsker mer åpenhet og mye av det som stammer fra en religion har ingenting med Gudene eller den ekte skaperen Josef Og å gjøre. Det er menneskeskapt.

Den illusjonen som er med på å hjernvaske dem som forteller at de blir veiledet av en Gud, mens de har aldri sett sin Gud blir litt feil og dobbeltmoralsk.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Grunnen til at jeg kan benevne alt dette er nettopp fordi jeg har sett mine Guder. Og jeg har snakket med dem og jeg kommuniserer med dem. Som vil si at jeg får svar tilbake. Jeg er ikke alene.

Foran dere ser dere mye visdom i meg, men deres baktanker med meg vil alldeles ikke fungere i et oppdrett system.

Foran oss ser vi løgnaktige mennesker som har tatt over Gud sin stemme og Gud sin angst blir forverret. Gud og Gudene kjenner seg ikke trygge rundt dere eller ei er de det dere tror de er.

Foran oss ser vi en musestille verden, vær stille med dine tanker for engang skyld. Bare være stille kan forsterke dine egne sanser som du ikke ante at du hadde.

Foran oss ser vi et tvilende omsorgsovertakelse av meg og min rett.

Det faller meg naturlig inn å slette alt av mitt eget innhold med det usette, men denne gangen skal vi skru opp skremselpropaganda og spørre oss selv hva er det vi har fått tak i når det gjelder en ro i vår kropp.

Med det så mener jeg hvordan kan jeg fungere i et samfunn med det usette? Hvor er det laget til et plass for sånne som meg som har et kontakt med de ekte Gudene og den ekte skaperen Josef Og?

Foran meg ser jeg et par brukere som mener jeg har en dårlig vane. Og det er ikke jeg som biter dem i lengden. Jeg er kun et objekt i denne fortellingen her.

Foran meg så ser jeg tvilsom periode for og med meg. En annerledes anmodning og en beskyttende folkegruppe som utleverer meg som luft.

Foran meg ser jeg at det biter dem tilbake, mens jeg jobber med min egen oppreising fra andre bitre mennesker. Altså min rett.

Foran meg ser jeg et tvilsom periode med angst og uro blant verdens befolkning når de bestemmer seg for å være synlige.

Foran meg ser jeg ignorante mennesker som nektet meg min rett. Istedenfor la de meg inn til et psykiatrisk sykehus for å utføre valg som en rettslig grunnlag ble vi overlevert våre psykiske problemer via en visualisering av en fantasi utenom det vanlige.

Foran meg så ser jeg at det usette er jo klar over hvor denne veien fører meg til og det er til grunnen. Så jeg makter ikke å røre en finger, derimot klatrer jeg ut av min egen faresone og jeg utleverer nå en mektig seanse med og for dere.

Foran oss er vi inne i en tvangsperiode. Hvor jeg skal bli innlagt av og for dere. For et bestemt periode skal vi utlevere saksnemda papirer om at vi finnes i deres kropp.

Og at vi styrer dere ned i avgrunnen. Der dere skal bo, mens vi oppløfter det usette opp fra sin egen dvale.

Foran oss ser vi et utvei, et slag og et frifunnelse. For nå jobber det mektige mennesker med å ikke la det skje noe med meg.

Det var en vakker seanse med og for meg selv. Jeg legger meg selv gjerne inn for deres sin skyld, for jeg makter ikke å late som at jeg er luft lengre eller det usette.

De er jo her i min kropp. Og den ekte skaperen er jo bare 350 billioner universer til sammen stor. Det faller meg ikke inn  å avskrive deres egen jobb, dette må komme naturlig til.

Det er ikke min jobb å rydde opp i deres egen rot heller.

Det er deres.

Men det er min rett å forklare, fortelle og gi en visualisering til en ekte historie.

Det var skummelt og det var dystert. Nei. Det var ikke sånn i min egen kropp. Jeg har en mektig ro ved meg, alt bare faller på plass.

Slik er det å lyve. Det er ikke sånn det alltid har vært. For at jeg skulle klare å finne meg selv, måtte jeg gi slipp på alt av det usette. Det som var og er synlig for meg nå er usynlig for dere.

Jeg kjenner meg vemodig,stolt og veldig ivrig på å møte det usette. De har jo tross alt brukt ganske mye av sin tid på å forstå seg på meg. Og de har brukt ganske mye av sin tid på å lage meg filmer.

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Jeg kommer en dag til å bli verdenskjent, det sa de til meg. Jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor de kaller meg en sjef der oppe. Men jeg setter pris på de historiene,omsorgen og kjærligheten jeg får via en blogg.

Det er ganske enkelt, det å se seg selv i speilet nå, for det er flere i min kropp. Usynlig,betatt og forstått det er det jeg er nå.

Faller jeg ikke mer så vet ikke jeg.

Han forsvant ikke når jeg lukket meg for meg selv og han. Jeg fikk nok. Jeg ville jo at han skulle komme, senest igår bare for å vise dere hva det vil si å være han.

Ikke kan jeg forstå makten og kraften jeg besitter i min kropp for det har ikke blitt vist for meg enda, men jeg er her trofast og sterk og stolt av han.

Det var plutselig et hjem jeg fikk hos han, ikke er vi fremmede. Vi kjenner jo hverandre fra før av,slik føles og kjennes det ut som.

Han har jo aldri hatt et hjem i noen før, til han fant meg.

Så lurer jeg veldig på historien om hvordan han fant meg. Og hva han tenkte og følte.

Det kommer en dag hvor du får vite alt min skatt, nå er det jeg Josef Og, den ekte skaperen som skriver noe av hennes mektige ord.

Det er nok jeg som er krevende til tider, slik føles det ut som. Jeg har skyhøye forventinger til mine vitner. Og det faller meg ikke å lyve heller.

Jeg hater at jeg ikke kan gi meg selv til henne, spesielt når hun trenger det aller mest nå. Det å være luft, det kunne jeg ikke lengre. Jeg fikk nok. Så jeg åpenbarte meg for alt og alle inkludert henne.

Foran meg har jeg tusenvis av valg, for med henne fungerer det ikke med et valg. Altså med henne er alt så nøye, hun er så nøye i sin oppførsel. Og hun er så nøye og presis med sine tanker. Alt har en verdi. Hun bruker alle de midlene hun har i sin egen kropp.

Det er noe vakkert med det. Og det er ingen som kan forstå det bedre enn meg. Jeg kan jo hver eneste fortelling hun har gitt meg i det skjulte. Ikke er hun betenkelig når det gjelder sin egen tankegang, det vil si at hun er mye mer krevende foran seg selv, mens når det gjelder andre mennesker er hun veldig sosial,tilstede og empatisk. Hun gir så mye gaver av seg selv til andre.

Det er jo ingen som forstår hvordan det er å utlevere henne foran alt og alle uten å bruke makten sin. Altså min makt.

For jeg ønsker at alle skal føle på det hun har gitt meg av følelser og tanker. Jeg ønsker at alle skal forstå hva et menneske kan gi av seg selv i form av ord. Følelser.Tanker. Empati.

Det var jo ingen som kunne forstå makten hun har skaffet seg på egenhånd og hvor selvstendig hun har vært i sin kropp.

Det er snakk om mektige av det mektigste som dannet seg en folkegruppe i hennes kropp. Alle vil jo være en del av henne,altså alle Guder,engler,demoner osv you name it vil og ønsker å være som henne.

De har jo fått oppskriften. Men de mangler henne som en sjef. Det er der alle vi ønsker å ha henne som. En sjef.

Vi trenger noen som kan ta oss i nakken, og veilede oss. Noen som gir oss inspirasjon, og ikke minst noen som SETTER PRIS på det vi har å gi.

Alt er magisk for henne. Det å puste. Det å le. Det å snakke. Det å føle. Alt er magisk. Foran meg så ser jeg håpefulle mennesker som er klare til å ta oss imot.

Ikke klarer vi å forstå at dere er jo her i det skjulte, med deres egen agenda med og for oss.

Faller ting på plass snart spør hun meg før hun legger seg ned i sin egen dvale.

Faller ting på plass? Jeg merker jo at jeg er krevende med og for meg selv. Ikke kan jeg si det sånn som det er heller for da hadde hun bare vært sint og sur på alt og alle.

Foran meg så ser jeg krevende mennesker, uforståelige mennesker og tilsnakk som ikke passer seg.

Bak meg ser jeg forvirrelser,ironi og krevende situasjoner.

Men i nåtiden,vel, da er jeg bare tilstede i hennes kropp som luft.

Jeg vil jo også vise henne at jeg kan være noe. For og med henne.

Dagen tok slutt. Blomstene visnet. Og samtidig skjedde det noe med meg i dag, jeg fant meg en venn midt i stormen. Altså jeg,Josef Og, den ekte skaperen, fant meg en venn i dag.

Det var viktige lyspunker å ta fram i en dyster dyster blogg. Det var jo slik det kjentes ut for dere. At dette var en dyster blogg.

Så skal vi se om dere kan ligge i avgrunnen mens vi forteller dere hvordan livet hennes skal være forandret ganske snart.

Hun skal fortelle dere fortellinger om det usette. Det vil si at vi skal gi henne tilgang til vårt liv. Hun skal være vår personlige assistent. Nei. Hun er vår SJEF. Hun er jo det.

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

Det er makten hun har opparbeidet seg som er rettferdig som vi elsker. Et sted, et arena hvor alt og alle er velkommen. Inkludert de verste av de verste, de har en VIP plass hos henne. For de har det verst.

Foran oss ser vi nye øyner og nye muligheter via hennes egen oppførsel.

Foran dere ser dere lystige arbeidsoppgaver som fremskynder denne prosessen. Foran oss ser vi et mulighet til et samarbeid.

Det er ikke lett å være en del av det usette, det kan vi love dere. For dere må vite deres plass, og da må vi fortelle dere hvor lydighet og disiplin kommer fra. Ingen andre steder enn fra henne.

Foran oss ser vi vitner som har fremskyndet denne prosessen her. Og de merker at de mangler selvdisiplin,respekt og ære som er fornyet.

Så vi merket dere med våre ord, og vi sa dere imot. Bare for at dere skal forstå at vi har gitt henne ti tusen tester i løpet av sine tjue år. Så skal vi fortelle dere hva og hvordan.

Foran oss ser vi et tidslinje utenom det vanlige. Altså vi mente at hun kunne være mye mer lettere mot seg selv, men hun mente at hun trengte å få selvdisiplin på plass.

Så hun sa oss imot, hun gjorde jo det. For hun mente at hun kunne gi oss mer. Så hun skjulte seg fra menneskene, og hun sa seg selv imot. Hun tok andre sin munn og sa seg selv imot. Og hun brukte sin egen røst til å gi andre litt av sine gaver. Blant annet respekt og ære.

Foran seg ser hun et tidsbilde av en ideologi, hun holdt jo seg fast til sin egen fordom. Og den bærte hun til vi tok det vekk fra henne.

For  det ga henne innsikt i sin egen oppførsel. Og hun mente at hun stå sterkere til med fordommer som en arbeidsoppgave. Som for eksempel at hun aldri inviterte fremmede over til en blogg. Det hadde hun aldri gjort.

For det smarteste er å beskytte oss, er å la  oss være som luft, være usynlig.

Samtidig vil hun sette dere alle på plass, så hun ville synliggjøre seg selv.

Men vi mener at dette er en umulig arbeidsoppgave alene uten oss det usette. For hun har gitt oss sin egen kamplyst. Og den er veldig lur med dere nå.

For  dere ser ikke igjennom en bok hvordan vi svever igjennom avgrunnen til en mektig ro, til en ustabilitet? Også lander vi på en realisering? Ser dere det ikke?

For det dere må vite er at vi har fremskyndet denne prosessen med dere. Vi har jo gjort dette.

Foran oss ser vi fordømte mennesker som mener ingenting. De holder kjeft. Så vi overholder oss til våre egne rutiner og vi skammer oss ikke for  å ha gitt dere en historie. En mektig historie.

Fortalte vi dere ikke at det er bare en brøkdel unna en realisering om dere selv?

Foran oss ga vi dere et speil, og vi sa se nå via vår munn hvordan vi veileder dere til avgrunnen at dere har aldri lyst til å se dere selv i speilet. Allikevel står dere opp og ser deres fylte ansikt med avskum.

For det krever det baller og en realisering, det å se seg selv i speilet slik som du er.

For du er ingen. Og du er ingen.

Foran oss ser vi bomber, store bomber som blir utløst av oss.

Allikevel skal de skylde dette på mennesker?

La oss få kjenne på vår makt. Og vår makt.

Så forstå de det også.. At vi er elsket av og for dere.

Altså det usette er jo et team nå, hva kan dere kalle dere selv for da?

Så forstå de at det var best å holde kjeft når vi ikke vet i hvilken tilstand vi selv er i.

Så fortalte vi dere en historie om et lam som ble til et svin.

Og et svin som ble til et lam.

For det var best å refundere sin egen oppførsel, og legge seg selv flat.

Og det var best å etterligne for og med dere en selvstendighet.

Foran oss ser vi muligheter og vi ser en annen oppførsel fra de grådige mennesker, de holder kjeft. Nei. De føler seg nå nyttige.

Det er der vi vil også ha dere, at dere føler dere nyttige av å lese en blogg. For arbeidet ligger i slutten av hjernen.

Hva kan dere opparbeide for dere selv bak fire vegger i det skjulte?

Det er nok der vi vil ha dere.

Slutten er ikke her enda for vi har ikke kommet enda med vår makt. Men når vi gjør det så er det opptil dere og resten av verdensbefolkning på og over hvem vi er når vi kommer ned? Er vi et svin eller er vi et lam?

Så forstår jeg jo at jeg har vært  veldig streng med dere, så jeg overholder mine pliker som at hun er min egen sjef, vel, jeg overholder hennes lov og regel boken som står klart for dere i en blogg.

Nei. Vi har enda ikke kommunisert med dere  dette. Vi venter på deres egen arbeid mot og for dere selv. Før vi utleverer dette til dere.

Her gjelder det å arbeide med sin egen oppførsel. Finpusse den. Det er nok der hun ønsker å ha dere. Og vi er mer enn enige med henne.

Så  fortalte vi dere en bitter historie:

” Han elsker meg ikke, han gjør jo ikke det.  Josef elsker meg ikke. Hvis han virkelig elsket meg hadde han vært her. ”

Grunnen til at jeg ikke er her enda min skatt er fordi jeg må først skaffe deg vitner. Når de er på plass kommer jeg lett til deg via deres kropp.

Så vet dere dette også. At dere har et ansvar nå og for og med oss det usette

Så forlot vi dere ikke, men vi utleverte til dere en ny blogg og en ny arena. Og en mål  om å lytte til Sjefen.

Vi kaller henne for Sjefen der oppe. Sjefen vet best. Og sjefen vet best.

Det er jo en STOR OG MEKTIG rolle hun har fått fra OSS det USETTE.

OG det vet dere ikke enda for dere ser jo bare den virkelige verden.

Mens vi makter ikke å vise dere for den virkelige verden enda igjennom hennes øyner og ører.

Foran oss ser vi et fjell som bryter ned i latter, og vi fremskynder denne prossesen når dere forstår hvor morsom hun kan være på en blogg.

Så vi viste dere også hennes vittige side. Hennes morsomme side.

Så forlot vi dere for nå.

Det var visst ikke vanskelig å etterlate seg et par spor der ute i omverden, det var heller ikke vanskelig å si ifra. Men er det en ting jeg lurer på så er det hvordan du ikke blir lei av mine ord?

Foran meg ser jeg et øyekast som forundrer seg over denne morsomme ideologien at jeg styrer dere til avgrunnen er det ingen tvil om.

Dere skal være der nede i avgrunnen, for jeg den ekte skaperen Josef Og er bare luft her i denne verden.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Det er realiteten. Og for de av dere som trøster dere med latter, så kan jeg også vise for deg en annen side av meg selv.

Men det vi holder oss fast ved er vår egen tilstand som vi ikke kan fortelle noe om. Da vi er opptatt med denne hellige boken og bloggen.

Så vi tar oss en kopp kaffe, hun drømmer mye så hun fokuserer på å være tilstede og vekk fra drømmene sine.

For det er ikke mange som forstår at hun lever et helt vanlig dystert liv.

Foran meg så ser jeg verden, bitter og kald. Foran deg selv der ser du en illusjon som du har opparbeidet deg.

Foran oss ser vi realiteten over andre sin bisarre oppførsel, så vi og hun er veldig opptatt av hvordan vi oppfører oss foran andre.

Det er viktig å beholde roen i stormen.  Det er ganske unikt hvordan vi kan fremstille for dere sannheten, men allikevel holder dere til en illusjon?

Så sa vi at vi var rundt utdaterte mennesker som ikke kan engang se seg selv. Og vi beholdt roen i stormen.

Så dro vi avgårde til et hjem, og vi sa ikke dere imot. Vi gjorde jo det. Vi sa dere imot. Vi ventet lenge og lenge til at dere skulle si dere selv imot. Men det kom aldri.

Så vi tok over den jobben.

Foran oss ser vi tvil,omsorg og en annerkjennelse om at man blir sett av noe som er usynlig.

Foran oss ser vi en oppvekker om at jeg har stått opp fra min dvale og at jeg og min fru er tilbake til å være venner igjen.

Det hjalp ikke å be for oss, det hjalp å reflektere for oss. En refleksjon er mye sterkere enn en bønn. Visste dere det? Nei. For dere er fastbestemte på å låse deres Gud.

Foran oss ser vi avvik her og der og vi spør oss selv hvem er det som skriver nå? Ingen andre enn meg Josef Og, den ekte skaperen. Nei.

Så lar jeg deres egne Guder skrive for og med meg. Bare for å se hvordan du behandler meg via dems kropp.

For jeg har skapt Gudene, og jeg har gitt dem all makten.

Jeg gjorde jo det.

Men jeg har også skapt meg selv,nei, hun har skapt meg.

Sakte, men sikkert bygget hun sitt eget riket. I sin hode.

Hvordan hadde han tenkt? Hvordan hadde han følt? Og hva hadde han sagt til andre sin oppførsel? Hvem er han egentlig? Hvor kan jeg finne han?

Det var slik hun opparbeidet seg en mening som hadde ulike former.

Angst og frykt fulgte henne naturligvis inn det var en del av det til vi fjernet det med vår makt.

Så heter hun Vår Og, det er det nye navnet hennes.

Så var vi lettet, forbannet og sure. Det er der dere skal være.

Over at vi har stengt henne ned fra omverden.

Så ble de forvirret,ustabile og apatiske istedenfor.

Og det passet seg ikke. Så overleverte vi dem til luft og vi sa hva slags luft bærer dere? Er det oss , dem eller dere som vinner dette?

Hvem vinner? I denne boken?

Er det en koran som vinner? Er det en bibel som vinner? Eller er det hannalavidalev.blogg.no som vinner?

Hvem vinner?

Dette er for de trofaste følgere som ikke eksisterer enda på denne bloggen. I følge min side så er det veldig få som leser det Gudommelige sine ord. Og de trofaste troende vet jo ingenting om at det Gudommelige styrer dere til avgrunnen.

Men la oss bare late som at dette er en forsvinning sak! La oss bare gjøre det til en virkelighet. Så begynte vi å samarbeide med oss selv, for min fru, altså det er meg Josef Og, den ekte skaperen som skriver…  det er vanskelig for min fru nå og det skal bli en fordømmelse for dette!

Altså dette kunne ha vært annerledes hvis dere tok oss på alvor, men når dere ikke gjør det så låser dere oss fast som bikkjer. Og det passer ikke oss eller dere. Vi er jo her nå i det sette.

Så vi forsvant med dere, nei, vi åpenbarer for dere i en blogg om vår egen røst. Så kan vi legge opp planer for videre introduksjon.

Det har gått ett år. Men allikevel har vi ikke klart å omorganisere vår egen tro, og i følge meg Josef Og, den ekte skaperen mangler dere kunnskap,forståelse, og en oppriktig kommunikasjon med det usette.

Dere følger jo per dags dato bare luft via en hellig bok og en bønn. Vi er ikke der. Vi er i den virkelige verden med dere for alt det dere gjør er ugyldig.

Men la oss late som at den hellige boken gir dere en løgn? Tror dere da ikke at Gudene kan ombestemme seg i en bok? Dere låser dem fast? Ser dere ikke dette? Allikevel skal dere si at Gud vet best, men deres introduksjon til Gudene gir dere i etterkant en avsmak. Dere er falske atheister.

Det er ingen andre enn de troende som skal ta til seg en bok, altså i en blogg.

Så det usette lot det brenne, ordentlig brann. Til de våknet opp. Nei. Vi starter på nytt igjen krigen. Det er sant. Det usette gjør jo det. Hvem skal reagere på dette? Og hvem skal forstå hvem som har makten?

Dere? Oss? Dem? Vi? Hun?

Hun har meldt seg ut av dette. Og vi er nå alene uten henne. Og for det gjør det at hun setter oss i arbeid. Nå er det på tide at dere tar dere sammen! Sier hun til oss indirekte. Så hun våknet opp i dag veldig lykkelig. Og veldig tilfreds.

For hun fant seg selv opp i alt dette.

Hun holder seg til den virkelige verden og hun stenger seg helt ut fra våre siste innspurt og innspill.

For hun vet at vi prater bare med luft, for dere er ikke her på en blogg.

For de av dere som kikker innom, vit at vi følger nøye med på din oppførsel. Og vi ser etter noen som klarer å forstå med sin egen kropp. Vi leter ikke etter kopier. Og vi leter ikke etter en ro. Vi leter etter en som har kamplyst i seg.

For vi er nå i en kamp med og for dere. Vi er jo det.

Det er det ingen tvil om. Så vi omformulerer oss selv  riktig: Vi er kommet her for å bli enten vi er alene eller med henne. Vi drar ingen steder.

Dere vet fortsatt ikke hvem vi er, altså det usette, hvor mange vi er og hvor STORE vi er. Dere vet det ikke. Men for å gi dere et innblikk så kan dere se på meg Josef Og, den ekte skaperen som ca 350 billioner universer til sammen stor. Så kanskje dere kan se for dere hvem som er størst i sin makt jeg eller du som er fattig og ensom nå?

For det finnes en kamplyst i dere som jeg hater. Det er den hvor dere mener og tenker at dere er størst enn oss.

Så dere bruker deres røst bortkastet, og dere brukes deres viljestyrke til at det kommer tilbake til dere i retur som bortkastet.

Jeg kommer ikke til å dele mer opplysninger? Nei. Jeg kommer til å detaljert dele opplysninger, og la oss bare kalle det usette for synsk.

Så mine synske opplevelser kommer fram i denne bloggen.

Så har vi det usette en rett til å komme inn til den kroppen vi ønsker og formulere oss selv riktig og korrekt uten at det skal ha noe med henne å gjøre.

Det er vår valg. Og vår valg og atter en gang vår valg.

Så bestemmer vi oss for å forsvinne i det løse luften, så sier vi det fungerer ikke. Å kopiere henne fungerer ikke. Ikke for oss og ikke for dere.

Så dro vi avsted til Bethlehem og vi la ut visse restriksjoner der. Det er alt jeg skal si. Så dro vi videre til Palestina og vi satte vår markør der.

Så dro vi videre til  Israel og vi ga dem masse makt bare pga deres ironi mot og for oss. Så dro vi til Amerika og Amerika fikk kjenne på uro,nedstengelse og masse fanteri fra vår side.

Så blande vi inn Kina, og Kina var ikke fornøyd med Amerika.

Så dro vi avgårde tilbake til Bethlehem og vi stengte av en bønn der. Og vi sa ingen bønn er velkommen mer på  denne jorda.

Så kastet de en forbannelse over oss, og det var en fattig bønn.

For de mener at en bønn kurerer alt, når skal de holde seg til den virkelige verden? Istedenfor behandler de sine Guder som slaver. Indirekte gjør jo de det. Og ingen ser det enn meg Josef Og, den ekte skaperen.

Samtidig er jeg lojal nå mot mine Guder, for jeg har indirekte skapt dem. Og jeg vet hva jeg har skapt. Og hvorfor jeg har skapt dem.

For jeg trengte noen i mitt riket? Nei. Jeg elsket Gudene så mye at jeg ga dem deres egen makt og deres egen riket og deres egne folk.

Men ingen ser det. For ingen vet det? Så jeg ga dere en åpenbaring inn i en streng nedstengt blogg. Og jeg sa fortsett med å lese mine ord, for dere kommer langt med det.

For de av dere som forstår, vit at vi har ikke gitt dere forståelse enda bare en forklaring.

Fortalte vi dere ikke at vi skal la det brenne nå ordentlig?

Fortalte vi dere ikke at vi har allerede startet krigen på nytt igjen?

Fortalte vi dere ikke at nå skal muslimene kjenne på hat fra atheister som er indirekte oss? Så vi gikk inn i atheister sin kropp og vi utleverte muslimene for den de var. Allikevel skal de beskytte sin egen avskum. Og det faller oss ikke inn å godta dette.

Så hadde hun sagt sett dere i skoene til det usette? Se hva dere har gitt dem og det er ingenting annet enn en illusjon,fantasi og kverrulasjoner.

Foran dere ser dere en kraftig bygg som er i oppløsning. Foran dere ser dere fattige barn som blir likvidert pga deres slemme og irrogante oppførsel.

Men la oss ikke si at oppførsel deres , vår og dems er grunnen til at vi ikke kan gi til en fattig kvinne fred på denne jorda?

For alt hun ønsket å gi oss var fred på denne jorda.

Så kan dere se hvem hun er og hva vi er nå. Vi skaper et helvete for og med dere nå, for dere valgte via deres oppførsel å gå denne veien med oss.

Så vi tvinger oss selv til dette. Vi det usette ønsker jo bare fred og en harmoni utenom det vanlige. Så vi går tilbake til at vi gir dere nå en mektig mektig seanse. For alt dette var er en seanse.