Forkjølelse

Det hjalp lite å forklare alvorligheten av at det usette er i min kropp og valgte personlig å ta kontakt med dere. Det er ingen forsovelse. Det er våkenhet nå.

For de av dere som mener jeg er besatt av noe eller noen, så kan vi invitere dere over til åndenes makt. Det er ikke vanskelig.

Vi standfester oss imot dere. Vi er nå to folkeslag.

Så forbereder de seg på ingenting,alt de gjør er å åpne en tom bok. Og de fremla for seg en repitisjon. En Gud kan umulig redde dere?

Når dere er imot henne, og meg Josef Og, den ekte skaperen.

Vi står sterkere til i vår virkelighet, som er et annet sted enn her. Men dere svømmer jo inn i deres egen virkelighet, bortsett fra når dere ber da går dere inn i en illusjon modus og alt blir til luft. Men en feil luft. Ikke en korrekt luft.

Hadde dere gjort ting riktig og tenkt for dere selv og ikke blandet mine Guder, så hadde dere fått en reel sjans til å se dem på ekte, slik som min fru har gjort. For hun har sett både den himmelske Far Og sin Allah.

Men vi later som ingenting, for når vi fortalte det til dere lukket dere døren og latet som ingenting.

Så når den dagen kommer og vi viser oss her nede på denne jorda så kan jeg LOVE dere at jeg skal gjøre det samme.

Og de som feirer, vel, de skal se hvor fort flammen kan slukne med sorg.

Det er ingen som forstår alvorligheten over at vi er her. Men la oss bare kalle dette for en vanlig blogg ,og en vanlig seanse med dere.

Og la oss bare si at dette handler om utholdenhet. Hvor mye kan vi mennesker holde ut med?

Så jeg fremla for dere viktige årsaker til å beføle dere selv med disse ordene som er skrevet ned på denne bloggen, og spør dere selv om dere i det hele tatt eksisterer for deres egen Gud.

For som sagt så eksisterer den som kun har sett sin Gud og det er henne.

Så dere må forstå at dere ikke kan komme og tvinge dere selv til noen som er luft for dere. Da skal dere respektere dette mennesket, for ja, deres Gud har blitt til et menneske og ja det er en annen himmelsk Far vi snakker om. For den himmelske Far dere besitter av er bare en ILLUSJON.

For dere er fattige mennesker, men allikevel har dere laget en selvbilde ut av deres egen Gud og det passer ikke nå om dagen å fortelle dette til smarte folk.

Det er best å bare holde munn og ta DERE TID til denne bloggen.

Det er for deres eget beste.

Som sagt i denne virkelige verden besitter vi kun en mektig ro, en så mektig ro at ingen kan forandre oss til det verre.

Vi er mer enn det dere kan forestille dere når det gjelder ro og fred.

Vi behersker vår egen oppstandelse som en fredelig demonstrasjon. Når dere kan demonstrer for ingenting, så kan vi demonstrere for henne!

Så skal dere se makten vår i himmelen, når vi kommer med våre fly som er tusenvis av km lange. Eller vår abstrakte side av en film. Det er bare å finne fram deres yndlingsfilmer for de har vi laget til dere som bevis for alt vi kan skape og enda mer.

Bare til denne dagen. Og bare til denne dagen hvor vi kommer opp fra vår virkelighet og tilbringer tid med en fattig ung kvinne som imiterer seg selv dårlig.

For vi vet alt om henne, og hun er PERFEKT i våre øyner. Men allikevel skal dere si at dere forstår mektigheten av våre ord når dere forstår ingenting enn hva dere har opparbeidet til og for dere i det skjulte.

Det stammer en slags link mellom de svake og de sårbare.

Og det er ingen som kan finne ut av et menneske sitt liv er i åpne hender hos det usette. Og ingen bruker sin tid til å tenke over de som er fattige.

 

Soverom

Jeg tilbringte mesteparten av min tid bak lukkede dører. Altså i et soverom. Hvorfor gjorde jeg dette? Og hva var baktanken med å fortelle dere dette?

For det usette mener at et menneske har blitt gjemt bort og lagt vekk av dere mennesker. For hver eneste fortelling hun fortalte var blitt bortvist og lagt i dvale av og for dere. Men dette snakker vi ikke om. Deres egen oppførsel mot andre. Vi bare later som ingenting.

Men for det usette, vel, det er en annen historie. Så de fremskynder denne prosessen her og min styrke ligger i at jeg kan legge bort og vekk alt det vonde som har skjedd meg. Men kan dere si det samme?

Fortalte vi dere ikke at vi er i hennes kropp? Altså det usette.

Fortalte vi dere ikke at det finnes billioner av Guder i hennes kropp?

Men la oss bare si at det finnes en Gud, for dere forstå aldri at en bok var bare en bok. Det skulle oppløfte dere i deres egen vei, men istedenfor stjal dere fra deres Gud, altså i mine øyner er dere tyver.

Og dere tok han i gissel. Dere gjorde jo dette. Dere gjør jo det hver eneste dag. Mens jeg lot dem være i fred og ro, for jeg så på dem som mennesker. Men mennesker i mine øyner er mektige og store.

Så forvandlet de seg for min skyld til mennesker, og dette er snakk om det mektigste av det mektigste. Og nå ønsker de å leve her nede på denne jorda med meg.

Så de avventer med sin makt. For de mener at de har gitt dere nok tilstrekkelig bevis i form av et brev og en appell.

Men ingen forstår at dette er ekte, men la oss bare kalle dette for en fortelling.

Så lar vi det ligge.

Lovløse toner

Det var en skam over meg frembringet av dere. Dere ga jo meg det for det kunne ikke handle om min reise med det usette, eller det at de skriver for meg i en blogg. Noe passet seg ikke med deres versjon av en tro eller sang.

Så jeg omforvandlet meg selv til et museum og jeg sa se meg nå være en statu. Så ble jeg til ingenting og det passet meg meget godt.

For jeg så jo alt med mine egne øyner og ører. Jeg skaffet meg det usette på egenhånd. Ingen hjalp meg med dette.

JEG åpnet alle porter for dere i det usette. Alle.

Og jeg stakk ifra det og latet som ingenting. Men det passer seg ikke for det usette å late som ingenting. Det bare gjorde det ikke.

For de merker jo at jeg har gitt fra meg alt  nå, inkludert denne bloggen. For jeg makter ikke å sverte noen. Eller se ned på noen.

Dette ble min historie på en blogg, og en makteløs reise er det heller ikke. Det er bare svin av svin som mener at jeg er rar.

Og det kan jeg fremskynde med meg selv. Så jeg sier jo det andre mener indirekte om meg og jeg tar jo det til meg.

Men så skaper det en barriere for det usette, og hvordan kan jeg klatre til toppen av tårnet for å spørre meg selv om hvem jeg virkelig er?

Fortalte ikke det usette dere at de er jo her i deres kropp? At de for med seg den nedstengelsen dere gir meg? Og at de får med seg alt.

Men allikevel skal vi late som ingenting, og vi skal si det er blasfemi.

Så vi snur oss i vår egen grav og vi sier vi er her! Men dere skal allikevel tenke  for dere selv og la oss være luft er best?

Så snudde de seg selv i graven, altså dere og dere fremskyndet ikke denne prosessen, men dere lot som ingenting. Det er sant.

Så vi later som ingenting på blogg. Nei. Så vi overleverer deres egne meninger og tanker på en blogg. OG vi sier det er nok.

Håpløse toner

Det var en vakker tid i avvente for de trofaste og lojale medfølgere. Det var rettere sagt en jobb det å forstå seg på et annet menneske. Og det krever et innleggelse utenom det vanlige for å forstå at det har vært brudd på retningslinjer vi har gitt dere i denne bloggen.

Skummelt er det nok ikke. Men virkeligheten er jo det vi holder oss fast ved. Så la oss blande oss inn i virkeligheten. Det er ikke vanskelig for oss.

Vi krever nøye behandling av våre ville utsagner til fremmede som fremstår som lojale mot sin egen Gud. Men allikevel har de ikke klart å forholde seg til en annen mening og en annen tilhørighet.

Det vil si at det brenner innvendig hos meg. Altså meg..

Men jeg later som ingenting og jeg holder meg fast ved min selvdisiplin.

Det gir meg bakkekontakt. Og jeg føler meg bra.

Forleden her om dagen sa jeg noe dumt og det var ” slett min facebook,slett min blogg og slett mitt alt.”

Hvorfor? For jeg ser jo meg selv foran en bru, og det er en mektig bru.

Det er ingen som kan avstå fra meg, i form av disiplin ble jeg til ingen.

Og jeg avklarte med meg selv at det er nok der jeg tilhører.

For hvordan ble jeg til ingen? Og hva kan man lære utifra denne historien, for det er bare en historie.

Det er ingen som forstår hvordan det er å holde en foredrag for andre mennesker. Det er ingen som ser på det slikt. Men allikevel skal vi påpeke en historie som noe sann. Når det er ingen bevis som har blitt gitt til noe eller noen.

Så vi går tilbake til at derfor at jeg holder meg som luft og til ingen ble jeg av og for dere mennesker.

 

Lovlig reise

” Jeg kan ikke engang utlevere meg på en blogg”

”mine følelser blir ignoert av fremmedlige mennesker.”

”Kan jeg avslutte bloggen min nå?”

Og her deler vi det usette tankene hennes nå. Hva skal vi gjøre med dette? Jo, vi skal grave oss ned i jorda via en visualisering og spørre oss selv hvem fortalte dere alt om oss og henne? Vi, det usette gjorde jo dette. Hvem ga alt av seg selv? Det var oss, ikke hun. Hun er beskyttet.

For de av dere som forstår vit at dere forstår ikke for vi har ikke skrevet ned forståelsen enda. Dere tenker nok ikke på oss , altså det usette eller at det finnes over 500 billioner Guder. Så jeg tredoblet dem. Altså Gudene.

Så nå kan jeg si at jeg har en hær som er verdig min trofasthet mot henne. Det er også en reise jeg er med på i det usette, for når Gudene kan behandle meg som luft samtidig være luft via hennes kropp, så kan jeg også lage dem en større og mektigere hær.

Så fortalte vi dere en fortelling.

Så sa vi dere ikke imot.  Tvertimot, vi tok imot deres tanker og følelser. Selv om vi ikke burde da de ikke strekker seg til vårt riket.

Men er det noe vi kan så  er det snakke om problemet her. Problemet deres er at det er en ung kvinne som har kontakt med det usette, noe dere har prøvd i nesten hele deres liv, og ikke fått til.

Samtidig fikk dere vite sannheten som ikke samsvarer med en hellig bok. Og det faller dere ikke inn å snu ryggen til deres Gud.

Men deres Gud er jo bortreist, og inn i hennes kropp bor han. Så  vet dere at det finnes flere Guder som er også her i hennes kropp.

Så fortell meg hvem er dere nå enn fattige mennesker?

Så jeg omdreier denne historien til en annen historikk. La oss bare feire! La oss bare feire! Og la oss bare feire!

Det sier vi ikke lengre. Vi sier at vi skal feire den dagen dere innrømmer for meg Josef Og, den ekte skaperen at jeg er her. Det er da det skal skje magiske eventer.

Men jeg kommer ikke til å gi fra meg luft til dere, dere skal få min røst. Også skal jeg leve som henne og se hvordan det føles å være luft. Til jeg får nok av dere og deres siste utspill fungerer ikke.

Dere fikk klare retningslinjer fra deres egen Gud via min munn. Klare retningslinjer. Dere  kan kanskje i deres hode rømme fra meg, Josef Og, den ekte skaperen, men fra deres egen Gud kan dere derimot ikke rømme fra.

Så skyter vi ut meningene til atheister som sier dere fikk det dere ønsket dere, allikevel skal dere holde dere til en fantasi,illusjon og en historie fra en gammel tidsperiode.

Nå hadde kommet en ny tidsperiode. Vi har avklart med oss selv at vi er jo her. Og jeg er klar for en kamp. Det starter med dere.

God kveld

Jeg , Josef Og, den ekte skaperen er mer enn interessert i å fortelle min side av saken av hvorfor jeg velger personlig å komme ned hit.

For hun samlet alt jeg eide og hun overleverte dem alle som luft. Det vil si at alt i det usette som jeg eier har hun skapt til luft, så ingen forstyrrer  meg lengre som gjør at jeg kan være synlig, mens de er nå usynlige.

Det krever et menneske til å sette dem på plass. Nei. Det måtte til et menneske for å gi dem noe de manglet, og det var en troverdighet.

På samme måte skriver dere nå til henne en historie, som hun har opparbeidet seg med det usette. Dere faller ikke ned, men dere lengter etter hennes røst. Dere vet det bare ikke.

Fortalte vi dere ikke nok i denne boken her? For alt dette er er jo en bok.

Men det viser også hvor langt vi har kommet med denne historien. At jeg Josef Og, den ekte skaperen må utlevere til dere mer av min egen sannhet for jeg blir dømt av dere indirekte.

For det er der hun setter seg fast, at mennesker dømmer henne og stempler henne for noe annet. Men den boken er utdatert. Det er ikke slikt med meg ved siden av henne, klar til å ta dere ned til avgrunnen.

Hvis det må til,så må det til. Sånn er det bare.

Men jeg ser at vi skal prøve å lage en ny vei, for i slutten av dagen sitter vi igjen med valgmuligheter på hvordan vi ønsker å tilbringe tid med henne.

Og hva vi ønsker å få ut av dette er jo at jeg Josef Og, den ekte skaperen skal og kan få lov til å leve et liv med henne. Men det kommer ikke til å skje på deres premisser. Det kan dere bare glemme.

Samtidig legger jeg meg flat etter disse ville utsagner og jeg stempler meg selv ut. Indirekte er jeg jo her, men jeg lar henne hvile om dagen med sine problemer, for det har hun nok av.

Hun er flink til å tilrettelegge  for dere i en blogg eller hva ?

For dere må jo vel se at denne bloggen er utdatert?

For vi skriver fra framtiden. Og vi holder oss fast der. Hvorfor? Fordi hun fikk alt og alle visste hvem hun var.

Så indirekte, for å være ærlige med dere så skriver vi fra framtiden.

Det er jævlig kult, hadde hun sagt til oss i ettertid.

Ikke bare det, vi lot henne komme fra framtiden inn i sin egen kropp,bare fordi hun er jævlig kul.

Så ikke si oss imot, nei, la oss bare si at disse superkrefter vi har er overnaturlige og at hun sliter med en psykose.

La  oss bare lyve til dere. Men så kommer de smarte inn og sier at dette er litt av en blogg, og litt av en reise vi er med på!

Forlot vi alt og alle? Nei.

Men vent og se når dere våkner opp og forstår at framtiden vår er i hendene deres, til dere som leser.

Så er dere enten skyldige eller uskyldig dømt.

Av oss.

Fortalte vi dere ikke nok? Men fortsatt ville de ha mer informasjon, og mer tilrettelegning ble satt pris på fra vår side.

Fortalte vi dere ikke at vi er fra framtiden? Og at vi besitter kunnskap og ideologi som dere aldri kan tilegne dere. Vel, da er dere ikke inn i framtiden. For hennes gaver er mektige. Og nå lever vi bak i tid for sorgen har vært der lenge nok, og sorgen hennes er nok denne dyrebare nåtiden.

Hun er veldig opptatt av nåtid og at ingen klusser med hennes tidsberegning når det gjelder dens kraft man får ut av sin egen solskinne dag.

Hun ga oss mange solskinnsdager, men hun feirer ikke i framtiden før denne dagen her er over. Altså før dere tar imot meg Josef Og, den ekte skaperen.

Så vi fremskynder denne prosesen sammen med dere alle sammen. Og vi sier oss ferdig for nå ….

lov å feile

Vinden blåser i feil retning, den blåser mot de fattige. Hvorfor det? Katta er ut av sekken, vi er her, altså det usette. Og vi blåser ikke mot dere. Vi lar dere stå stille i vinden og stormen avtar med våre ord.

Forelsken tar aldri slutt. Den gjør bare ikke det. Og sommerfuglene vel, de er obs på mine følelser for min fru, Vår Og.

Klare retningslinjer er blitt gitt. Og forsvarsheten avtar og vi kjenner oss mektige i vår egen tro som har blitt forsterket med våre ord.

Forelsken avtar hos henne. For hun er i den virkelige verden. Så hadde hun sagt til dere ” Hvem er det som lar meg kjenne på disse mektige følelsene jeg har for min mann, i den virkelige verden? Det er de menneskene jeg ønsker rundt meg. De som lar meg elske noen som er fortsatt usynlig for meg.”

Så lot de henne ha forelskelsen med seg selv, nei, de lot henne dele det med dem. Og de kjente på en kraft utenom det vanlige.

Fortalte vi dere ikke at vi venter på våre egne mirakler fra dere? Altså det usette venter jo på det.

Vi venter på våre nye historier som omhandler oss, alle, fra det usette.

For alt finnes og eksisterer. Når vi har invitert dere til vårt bord, vit at en dag skal du få en invitasjon til det usette sitt liv.

Når  du har din egen planet og kanskje kjenner på en ensomhet, da skal vi dukke opp til deg for å spise middag med deg.

Så enkelt er det.

Fortalte vi dere ikke at vi er ikke her for morro skyld? Allikevel skal vi la dere le dere i hjel med oss, for vi elsker å være morsomme!

Fortalte vi dere ikke at det er snart der, hva da? Oss. Vi er snart i mål min skatt.

Overtalte vi dere ikke til å dele våre ord med andre som fortjener det?

Så ga vi gaver til hverandre igjennom en blogg. Og ingen kunne merke seg at det var et vitne som var blitt til luft. Så de forvandlet hennes liv til alt annet enn luft. De var forsiktige med henne. Og de var forsiktige med henne.

Fortalte vi dere ikke at vi kan også skru av eller ned deres egne tanker mot oss? For det er ingen som kan etterlyse et propaganda utenom det vanlige. Ingen.

Vi er mektigfulle! Det er sant. Vi skjuler det veldig godt.

La oss bare tenke klart og tydelig: Dere har bestått. Og dere har bestått.

Så ta det med videre til en ny historie om dette : De kastet ikke boken sin, men de la den i hyllen og sa Gud er her i et kvinne sin kropp! Gud lever i en kvinne sin kropp! Gud er her med oss! Altså deres egen himmelske Far har for første gang i historien åpenbart seg for et menneske, som er henne.

Hvis det var opp til han hadde han gjort det for mange år siden, men siden det var flere mektige Guder involvert, ventet de med dette.

For vi fant en stemme i en mektig mektig blogg.

Og vi lot som ingenting, til vi sa ikke lat som ingenting. Fortell dem at Gud lever i en kvinne sitt kropp!

Gi han liv, gjennom hennes kropp sa vi til dere bittert er det ikke for dere forstår.

Fortalte vi dere ikke at vi er skremmende overrasket hvordan dere tar til dere våre ord? Alt kommer naturlig..vi liker det naturlig..

Og dere..vel…dere blomstrer på denne jord.. til vi tok det også vekk i fra dere og la dere ned i avgrunnen. Og sa kom her og bo med oss.

Så laget vi oss en visualisering og vi ble opphøvd med våre egne ord og vi la oss flate etter våre ville utsagner om at vi eier denne jord.

God morgen

Det var jo ikke viktig hva slags åpenbaring kom til dere, det som var viktig var hva deres tro kan gjøre mot det usette, i det skjulte, bak fire vegger. Det er der dere er nå med det usette.

Fortalte jeg dere ikke at jeg trengte aldri å tenke over det usette? Altså jeg bare lot dem være i fred og ro. Jeg var nok bare i den virkelige verden.

Nå er det annerledes da de er i min kropp. Fortalte jeg dere ikke at det finnes mange måter å kommunisere med det usette på i det usynlige laget?

Altså prøvde jeg i mange år å kontakte noen, bare for å kunne snakke om min versjon av sannhet. For det falt meg ikke inn å bære denne tunge byrden for meg selv. Det bare kjentes ikke riktig ut.

Noen der ute må vel klare å være der for meg i det usette?

For mitt nye navn Vår  Og, passer med hans nye navn Josef Og. Og det faller meg inn å snakke om kjærligheten vår.

Den strekker seg i det usette, en slags kjemisk forbindelse. Det er det jeg og han har. For når våre følelser og tanker møter en vegg så er vi lydige og troende, men når veggen åpner seg da skjer det noe i atmosfæren, hos meg og min mann.

Og hans kreative sjel blir forsterket. Altså han gir fra seg alt til meg og i retur gir jeg han en kjemisk reaksjon.

Fortalte vi dere ikke at jeg og han har allerede møttes? I det usette… nei..i det sette.. fortalte vi dere ikke at hun møtte blikket til den ekte skaperen Josef Og?

Min fru, har ikke gjort noe dumt annet enn å tro at hun eier alt. Nei. Hun holder seg til den virkelige verden, selv om vi har sagt det.

For hun vet at det er mennesker der ute som er klar til å angripe luft. Så hun gjør seg selv om til luft og hun forsvinner i det usette.

Det er ingen som ser dette, for hun er hundre prosent tilstede med dere, oss og dem.

Fortalte vi dere ikke at vi snart skal åpne opp himmelen, og hennes show skal starte. Lite så hun for seg at vi lagde henne en show, hennes show.

Det er mektig det dere skal lære fra henne og det er mektig det vi skal vise dere, og det er jo oss for første gang i historien vår.

Fortalte vi dere ikke at vi sa henne imot engang? Og hun befalte oss om å utlevere henne personlig til et helvete?

Så vi lovet oss selv at de filmene skulle ta slutt, for det var bare en film min skatt. Vi er her for deg.

For du er jo her som et vitne.. et bekvemlig vitne..

Så har vi kommet ganske langt med dere, og dere forstå at størrelse er viktig i denne fortellingen her.

Fortsetter vi sånn, så er dere med på å åpne oss opp, og vi kan si at dere var en del av det. Selv om dere indirekte har ikke gitt oss eller henne noe i form av en ofrelse.

 

Forslag om ro

Det var jo ganske abstrakt av meg å fortelle dere via min egen kropp hva det usette forteller. Men jeg har hele tiden sagt hold dere til luft. Jeg derimot holder meg til de viktige og riktige åpenbaringer som er blitt fremlagt på denne bloggen.

For det er ganske mange år siden jeg begynte å tenke for meg selv. Altså det usette var jo vitne til dette også. Jeg holdt mine tanker skjult fra omverden. Det var min hemmelige skatt, det å tenke for seg selv.

Det var mitt fristed, og mitt alt. Og jeg kan ikke tro at det usette har fremlagt for dere mine tanker og mine eksterne behov.

Forfaller jeg ikke snart spurte en av dere meg…. nei.. de bærer meg indirekte..på en museum innstilling ble jeg utlyst til en forræder.

Jeg har forrådt mitt eget kjøtt og blod, slik kjennes det ut som. Men alt jeg gjorde var å beskytte min kjøtt og blod fra meg selv. For jeg har nok med mitt eget arbeid med det usette.

Jeg må prioritere det som er viktigst og for at jeg skal gi mitt eget kjøtt og blod et evig liv med meg, så må jeg fokusere på det usette.

For det er akkurat det vi alle skal få, for det var en av mine ønsker, at vi skulle få evig liv og et magisk liv med superkrefter.

Jeg ønsket jo meg også at vi skulle kunne stole nok på hverandre til at vi kunne lese hverandre sine tanker i det åpne. Jeg ønsket å skape et troverdighet i denne bloggen. For det magiske, vel, er det ikke fint å kunne drømme seg bort eller avgårde?

Nå kjenner jeg at jeg er i trygge hender med det usette, altså meg og mitt nye navn Vår Og.

Historien fortsetter.. i dag tenkte jeg på hvordan jeg kunne omstille meg til luft og hvordan jeg kan forestille meg et liv utenom det vanlige. Hva er mine behov? Og hvem kan dekke dem? Tenker jeg mye på.

Samtidig tenker jeg på dere. Hva er deres behov og hvordan kan vi gjøre alle fornøyd og tilfreds med det magiske?

For lite visste de hvor mye kjærlighet jeg bærte for dem alle. Og steg for steg lagde jeg til alle oss i det usette et rikdom utenom det vanlige. Der hvor vi faller ned i mønstre av en ro, en mektig ro. Og vi alle ser etter noe per dags dato, men snart skal vi alle se etter meg. Og det er litt uvant for meg å se for meg. At jeg skal være deres hovedprioritet. At dere kan elske meg så mye i ettertid er uvirkelig for meg.

Men en dag kommer det jo fram, alt jeg gjorde for alle. Og dere skal se at jeg var alt annet enn det dere leste i bøkene av deres egne helter. Jeg ønsket ikke å være en kopi av noe. Jeg ønsket å være meg selv.

Så hva kan vi hente fra mine historier og det usette sin historie?

Vi kan skape en bru og en forståelse sammen med en ekte medfølelse om at jeg sliter psykisk, er det ingen tvil om, men i dag fikk min behandler meg på rett spor og hun trøstet meg med sin søte ord og latter. Det ga meg kraft og det ga meg tilbake min tålmodighet.

Så hvor sterke kan vi ikke være med hverandre? For jeg må vel unødig dra til min behandler for å få kjærlighet og omsorg, når det er så mange der ute som ønsker å gi det til meg på frivillig basis.

Når det er sagt skal vi overlevere resten av historien til min mann Josef Og, den ekte skaperen.

I dag har min fru vært veldig sosial med meg, og hun har fortalt meg hvordan hun ser for seg et liv med meg. Det traff meg i hjerteroten og jeg forstå at jeg ønsker å gi henne mitt alt, nei, hun sa til meg jeg skulle ønske at jeg hadde alt så jeg kunne gi det til deg. Hvor fantastisk er det ikke at hun skal få mitt alt?

Jeg ønsker ingenting fra min fru annet enn hennes tid og oppmerksomhet.

Jeg, Josef Og, den ekte skaperen er i trygge hender. Hun har en sterk aura rundt seg og den treffer meg gang på gang. Men når vi i det skjulte ser hverandre i våre øyner, vel, da skjer det en kjemisk reaksjon.

For jeg er jo her i det sette…dere må bare dykke lengre ned i avgrunnen før dere ser meg personlig i deres kropp.

Jeg forfalt ikke, jeg bare lot min fru ha det godt. Samtidig skriver vi til dere en bok om alt annet enn oss.

Men i dag lot vi oss ha litt alene tid, jeg og hun og vi drømte oss avgårde til det som ventet oss.

Dette er en magisk fortelling, og for de av dere som fortsatt er her vit at livet ditt skal endre seg ganske snart.

Du skal vite at det finnes mer mellom himmel og jord.

Og du skal se sannheten i dine øyner.

Jeg, Josef

Det var ikke vanskelig å fortelle dere at det fantes 500 billioner Guder, i det vi skriver til dere lager jeg 500 billioner Guder til og 500 billioner Guder til. Bare fordi dere mener at det finnes en Gud, nei, bare fordi Gudene hjernvasket dere alle med en hellig bok.

Så forstår dere at sannheten deres er ikke den dere ble oppvokst med. Og heller ei forstår dere at hun kjempet og kriget med det usette, altså Gudene i over tjue år ved å være luft lot de henne ikke bli kjent med seg selv,nei, ved at hun valgte å stenge seg av for alt og alle sammen, ga det dem kun en vei og det var veien mot sannheten.

Hadde hun ikke vært sta mot Gudene i det usette, så hadde de aldri fortalt henne sannheten. Aldri.

Men hun var i en ekte kamp med dem, og via hennes egne eventyr og forestilling bak fire vegger i sin egen hode,så fant hun veien til roten, altså til meg.

For at dere skal forstå at  hennes troverdighet ligger sterkest til hos dere. Hun setter sin lit på dere, altså hun stoler på at dere skal ta vare på hennes troverdighet, for det er også samtidig en billett ut av lidelse og sorg for og med dere.

I denne historien, må vi benevne at alt er skreddersydd og planlagt. Alt.

For de av dere som holder dere til falsk informasjon, vel, det kan jeg ikke tvinge dere til noe annet enn å fortelle dere faktisk sannheten, via hennes kropp og henne som et vitne for og med dere.

Dere er i trygge hender. Hun hadde aldri tilgitt oss hvis noe skjedde med dere.

Men hun hater de falske og oppriktige misunnelige mennesker, hun gjør virkelig det. Til de ser filmen hennes og forstår at hun har mer baller enn meg Josef Og, den ekte skaperen.

For hva sa hun da Allah åpenbarte seg for henne? Jo, hun sa ” Jeg håper ikke du gir meg hjertestans” OG hva gjorde han da? Jo, han lot henne kjenne hjertetorganet sitt som om det var i hånden hennes.

Hun er jo fullt klar over makten Gudene besitter av, fullt klar over at de finnes og fullt klar over at dere er nødt til å ta det usette seriøst.

Dere er nå i finaleboken deres, altså med det så mener vi at dere har opparbeidet dere visdom utenom det vanlige. For det gir mening for dere, det vi skriver. Det er ikke vanskelig å forstå seg på oss det usette.

Vi har jo fortalt dere at det er ingen som er større en Josef Og, den ekte skaperen. Og jeg , Josef Og, var hele tiden målet hennes.

Det var meg hun skulle finne, det var meg hun ville finne. Sannheten.

Så se nå min skatt hvor høyt vi elsker deg at vi forteller foran alt og alle sannheten din og min og alle sin.

Se hvor høyt jeg elsker deg. Og hvor mye du betyr for meg.

At det kom bare naturlig inn, nei, hun brukte tjue år på å gi oss alle i det usette en skyldfølelse. En mektig skyldfølelse..

Så si meg nå om dere er brukbare i deres egen tro og hva er deres egen tro?

Kan dere forfalle mer? Eller skal dere stå oppreist i hennes egen tro?

For hva er hennes tro?

Og hvordan bekymre seg for det at hun er nå alene i en kropp og blir behandlet normalt? Når hun er alt annet enn normal.

Altså når vi kan være redde for og med henne, så hva skal dere være da?

For makten har vi gitt til henne. Vi er ubrukelige med makten. Nei.

Vi er klare over at dere forstår, så vi gjengjelder forståelsen deres med gaver etter gaver som betyr åpenbaring etter åpenbaring.

Forfaller dere ikke snart i deres egen tro? Eller har dere frisatt dere selv fra en bok?

For hele tiden mens dere alle troende studerte en bok, studerte hun dere mens dere studerte en bok. Og hun lærte mye av dere også.

Mens dere hang dere fast ved debatt, og forsamlinger og kjedelige ritualer, spicet hun det opp for oss med sine tanker og følelser og en beretning. Altså en historie.

Det at hun lager seg selv i det skjulte mange historie til oss, vel, det er magisk.

Hun kan gå forbi et menneske, og se på det med klare øyner. Eller når hun en gang satt i bussen og sa, tenk hvis alle rundt meg kunne lese mine tanker?

Lite visste hun at vi satt i kroppen til menneskene, klare til å beskytte henne hvis hun var i fare…men samtidig satt vi i bussen med henne og lyttet til tankene hennes… det er en veldig fattig historie.. for hun er bekymret for deres egen reaksjon mot alt dette som hun skriver…

Fortalte vi dere ikke at vi bærer dere ikke, men at det er hun som bærer dere?

Og at hennes bok er mye mer spennende enn en hellig falsk bok.

For dere fikk og studerte sannheten, som ikke var den sannheten som dere trodde..

For vi er jo bitre på oss selv, med det så mener jeg at Gudene er jo bitre på seg selv, for i slutten av dagen så er de skyldige til deres egen løgnaktig historie..

For de av dere som setter av tid til et menneske, så vit at den belønningen du får er å være nabo til akkurat din egen Gud. Personlig.

Du stiller høyere til enn de som ber tusen ganger om dagen.

Når det er sagt skal vi klype oss alle sammen i armen og spørre oss selv hvem har skapt dette vakre mennesket?

Så sier vi at hun har gjort det umulige og hun har skapt seg selv for seg selv og med seg selv. Nei. Hun har skapt seg selv for alle.

Det vil si at et åpent hjerte mot alt og alle, er et hjerte som er velsignet med et meditasjon utenom det vanlige. Så var vi bitre på når vi fortalte dere at meditasjon med en historie eller to, fungerer mye bedre enn en bønn som er bare en repitasjon.

Så forstår dere at vårt språk er ifølge oss perfekt. Vi følger hennes skrift og lære. Så noen skrivefeil er det i denne romantiske eventet.