Jeg søker etter trøst i mine egne ord. Jeg fant min vei og jeg fant det usette.
For de av dere som mener noe, vel det er kanskje bittert, det at jeg forsvinner snart?
For ingen tror på meg og ingen mener noe lengre… alle er bare forsvunnet i sin egen ideologi…for de av dere som mener at jeg tørster etter det usette, må først bli kjent med meg og min godvilje.
For jeg strekker meg milevis av lysår unna dem og jeg gjemmer meg bak lukkede gardiner og jeg sier, se nå det usette åpne mine gardiner gjennom min egen oppførsel og ord.
Så kan vi se om vi kan finne det usette og hva de føler og hva de tenker om meg. For alt i slutten av dagen handler om det usette. For de er jo her i min kropp. For mange år siden begynte jeg med selvpleie, og det jeg fant ut av det var at jeg var på min egen reise med meg selv og det usette.
Det var handlinger som måtte til av det usette for å gi meg en god troverdighet. For jeg også trenger å få noe. Og i dag fikk jeg et vennskapelig besøk og det var et fulltruffent ideologi om hvem er det som har rett.
For i slutten av dagen sitter vi igjen med oss selv. Så jeg passer på at jeg sitter igjen med ingenting, men samtidig reflekterer jeg over mine ville utsagner og sier til meg selv, personen som tror på meg, vel, de er på bærtur!
For jeg liker å skremme meg selv med mine egne ord, for de kan vel ikke felle meg igjennom en blogg? For jeg søkte kun en oppførsel fra meg selv og jeg utleverte den til fremmede og jeg sa det er på tide at jeg forsvinner.
For jeg er elsket av noen. Og jeg er elsket av noe.
Så det usette fremlegger for dere viktige årsaker til at jeg ble valgt til å være noe viktig. For de mener at jeg besitter dere i min høyre hånd og at jeg er elsket av det usette, det krevde mye selvrefleksjon og selvarbeid.
For de fant meg og de tok seg tid til meg. Så jeg ønsker å gjengjelde det tilbake til det usette. For vi er jo forfallen i en historie. Og vi søker etter bekreftelse. Samtidig er vi bitre på at jeg forsvinner snart, og bloggen er det eneste beviset dere kommer til å sitte igjen med…
Så sier vi jo bare at det er jo bare en historie dette her. Så hva slags plan eller felle har du lagt ut for og til og med meg?
Er det irriterende at jeg lar deg ikke tvile mot deg selv? At jeg lar deg ikke falle ned i urett. Ikke gi meg urett. Ikke gi meg ro. Gi meg ro.
For det var mitt ønske at noen ga meg en kraftig og mektig ro. Det var jo min vei og min historie.
Det usette har nok skjult seg lenge nok fra meg og nå bestemmer de seg offisielt å være en ekte åpenbaring for og med dere.
Det usette tok det valget, ellers jeg hadde skjult dem vekk fra dere.
Så det er ganske spennende det livet jeg lever nå.
Det er nok ikke slikt. Det er mer rettere sagt engler som jeg er omringet av som forbløffer meg med sin egen ideologi og det er at jeg er en forsvunnen ideologi.
For de av dere som stammer ifra en ond sirkel av en tro, vil jeg bare presisere på og til og for at det er jo bare en dommedag som venter dere.
Så lar vi den illusjonen legge seg flat.
For jeg ser jo at dere trenger et hjem. Så jeg ble til et hjem for dere. Men dere ville ikke ha meg, det er sant, derfor det usette kommer inn og tar over min kropp og sier nå at dere må forvente det verste av det verste.
For det usette kan ikke glemme alt det de sitter igjen med, og det er urett som har skjedd med meg. Mens jeg er likegyldig mangler jeg bare å fortelle til meg selv, du fortjener min skatt rettferdighet.
For jeg falt ned i to bønn og jeg sa beskytt de svake og sårbare og en annen bønn var la dem falle ned i en bønn de som mener at jeg er skadelig for andre.
For jeg ønsker ikke å inprinte noe til noen. Men jeg ønsker at noen skal ta seg tid til å lese min historie… For min historie startet ganske tidlig… og min historie faller ned i to deler av en jord… den ene er bitter på meg , mens den andre forakter meg.. for min egen ideologi.. men så sier jeg jo at jeg er ikke ute etter dere…jeg er bare ikke det… men jeg har alltid tid til en prat.
En hyggelig prat!