Det var en vakker tid i avvente for de trofaste og lojale medfølgere. Det var rettere sagt en jobb det å forstå seg på et annet menneske. Og det krever et innleggelse utenom det vanlige for å forstå at det har vært brudd på retningslinjer vi har gitt dere i denne bloggen.
Skummelt er det nok ikke. Men virkeligheten er jo det vi holder oss fast ved. Så la oss blande oss inn i virkeligheten. Det er ikke vanskelig for oss.
Vi krever nøye behandling av våre ville utsagner til fremmede som fremstår som lojale mot sin egen Gud. Men allikevel har de ikke klart å forholde seg til en annen mening og en annen tilhørighet.
Det vil si at det brenner innvendig hos meg. Altså meg..
Men jeg later som ingenting og jeg holder meg fast ved min selvdisiplin.
Det gir meg bakkekontakt. Og jeg føler meg bra.
Forleden her om dagen sa jeg noe dumt og det var ” slett min facebook,slett min blogg og slett mitt alt.”
Hvorfor? For jeg ser jo meg selv foran en bru, og det er en mektig bru.
Det er ingen som kan avstå fra meg, i form av disiplin ble jeg til ingen.
Og jeg avklarte med meg selv at det er nok der jeg tilhører.
For hvordan ble jeg til ingen? Og hva kan man lære utifra denne historien, for det er bare en historie.
Det er ingen som forstår hvordan det er å holde en foredrag for andre mennesker. Det er ingen som ser på det slikt. Men allikevel skal vi påpeke en historie som noe sann. Når det er ingen bevis som har blitt gitt til noe eller noen.
Så vi går tilbake til at derfor at jeg holder meg som luft og til ingen ble jeg av og for dere mennesker.
