Jeg tilbringte mesteparten av min tid bak lukkede dører. Altså i et soverom. Hvorfor gjorde jeg dette? Og hva var baktanken med å fortelle dere dette?
For det usette mener at et menneske har blitt gjemt bort og lagt vekk av dere mennesker. For hver eneste fortelling hun fortalte var blitt bortvist og lagt i dvale av og for dere. Men dette snakker vi ikke om. Deres egen oppførsel mot andre. Vi bare later som ingenting.
Men for det usette, vel, det er en annen historie. Så de fremskynder denne prosessen her og min styrke ligger i at jeg kan legge bort og vekk alt det vonde som har skjedd meg. Men kan dere si det samme?
Fortalte vi dere ikke at vi er i hennes kropp? Altså det usette.
Fortalte vi dere ikke at det finnes billioner av Guder i hennes kropp?
Men la oss bare si at det finnes en Gud, for dere forstå aldri at en bok var bare en bok. Det skulle oppløfte dere i deres egen vei, men istedenfor stjal dere fra deres Gud, altså i mine øyner er dere tyver.
Og dere tok han i gissel. Dere gjorde jo dette. Dere gjør jo det hver eneste dag. Mens jeg lot dem være i fred og ro, for jeg så på dem som mennesker. Men mennesker i mine øyner er mektige og store.
Så forvandlet de seg for min skyld til mennesker, og dette er snakk om det mektigste av det mektigste. Og nå ønsker de å leve her nede på denne jorda med meg.
Så de avventer med sin makt. For de mener at de har gitt dere nok tilstrekkelig bevis i form av et brev og en appell.
Men ingen forstår at dette er ekte, men la oss bare kalle dette for en fortelling.
Så lar vi det ligge.
