Det var viktige lyspunker å ta fram i en dyster dyster blogg. Det var jo slik det kjentes ut for dere. At dette var en dyster blogg.

Så skal vi se om dere kan ligge i avgrunnen mens vi forteller dere hvordan livet hennes skal være forandret ganske snart.

Hun skal fortelle dere fortellinger om det usette. Det vil si at vi skal gi henne tilgang til vårt liv. Hun skal være vår personlige assistent. Nei. Hun er vår SJEF. Hun er jo det.

Det er makten hun har opparbeidet seg som er rettferdig som vi elsker. Et sted, et arena hvor alt og alle er velkommen. Inkludert de verste av de verste, de har en VIP plass hos henne. For de har det verst.

Foran oss ser vi nye øyner og nye muligheter via hennes egen oppførsel.

Foran dere ser dere lystige arbeidsoppgaver som fremskynder denne prosessen. Foran oss ser vi et mulighet til et samarbeid.

Det er ikke lett å være en del av det usette, det kan vi love dere. For dere må vite deres plass, og da må vi fortelle dere hvor lydighet og disiplin kommer fra. Ingen andre steder enn fra henne.

Foran oss ser vi vitner som har fremskyndet denne prosessen her. Og de merker at de mangler selvdisiplin,respekt og ære som er fornyet.

Så vi merket dere med våre ord, og vi sa dere imot. Bare for at dere skal forstå at vi har gitt henne ti tusen tester i løpet av sine tjue år. Så skal vi fortelle dere hva og hvordan.

Foran oss ser vi et tidslinje utenom det vanlige. Altså vi mente at hun kunne være mye mer lettere mot seg selv, men hun mente at hun trengte å få selvdisiplin på plass.

Så hun sa oss imot, hun gjorde jo det. For hun mente at hun kunne gi oss mer. Så hun skjulte seg fra menneskene, og hun sa seg selv imot. Hun tok andre sin munn og sa seg selv imot. Og hun brukte sin egen røst til å gi andre litt av sine gaver. Blant annet respekt og ære.

Foran seg ser hun et tidsbilde av en ideologi, hun holdt jo seg fast til sin egen fordom. Og den bærte hun til vi tok det vekk fra henne.

For  det ga henne innsikt i sin egen oppførsel. Og hun mente at hun stå sterkere til med fordommer som en arbeidsoppgave. Som for eksempel at hun aldri inviterte fremmede over til en blogg. Det hadde hun aldri gjort.

For det smarteste er å beskytte oss, er å la  oss være som luft, være usynlig.

Samtidig vil hun sette dere alle på plass, så hun ville synliggjøre seg selv.

Men vi mener at dette er en umulig arbeidsoppgave alene uten oss det usette. For hun har gitt oss sin egen kamplyst. Og den er veldig lur med dere nå.

For  dere ser ikke igjennom en bok hvordan vi svever igjennom avgrunnen til en mektig ro, til en ustabilitet? Også lander vi på en realisering? Ser dere det ikke?

For det dere må vite er at vi har fremskyndet denne prosessen med dere. Vi har jo gjort dette.

Foran oss ser vi fordømte mennesker som mener ingenting. De holder kjeft. Så vi overholder oss til våre egne rutiner og vi skammer oss ikke for  å ha gitt dere en historie. En mektig historie.

Fortalte vi dere ikke at det er bare en brøkdel unna en realisering om dere selv?

Foran oss ga vi dere et speil, og vi sa se nå via vår munn hvordan vi veileder dere til avgrunnen at dere har aldri lyst til å se dere selv i speilet. Allikevel står dere opp og ser deres fylte ansikt med avskum.

For det krever det baller og en realisering, det å se seg selv i speilet slik som du er.

For du er ingen. Og du er ingen.

Foran oss ser vi bomber, store bomber som blir utløst av oss.

Allikevel skal de skylde dette på mennesker?

La oss få kjenne på vår makt. Og vår makt.

Så forstå de det også.. At vi er elsket av og for dere.

Altså det usette er jo et team nå, hva kan dere kalle dere selv for da?

Så forstå de at det var best å holde kjeft når vi ikke vet i hvilken tilstand vi selv er i.

Så fortalte vi dere en historie om et lam som ble til et svin.

Og et svin som ble til et lam.

For det var best å refundere sin egen oppførsel, og legge seg selv flat.

Og det var best å etterligne for og med dere en selvstendighet.

Foran oss ser vi muligheter og vi ser en annen oppførsel fra de grådige mennesker, de holder kjeft. Nei. De føler seg nå nyttige.

Det er der vi vil også ha dere, at dere føler dere nyttige av å lese en blogg. For arbeidet ligger i slutten av hjernen.

Hva kan dere opparbeide for dere selv bak fire vegger i det skjulte?

Det er nok der vi vil ha dere.

Slutten er ikke her enda for vi har ikke kommet enda med vår makt. Men når vi gjør det så er det opptil dere og resten av verdensbefolkning på og over hvem vi er når vi kommer ned? Er vi et svin eller er vi et lam?

Så forstår jeg jo at jeg har vært  veldig streng med dere, så jeg overholder mine pliker som at hun er min egen sjef, vel, jeg overholder hennes lov og regel boken som står klart for dere i en blogg.

Nei. Vi har enda ikke kommunisert med dere  dette. Vi venter på deres egen arbeid mot og for dere selv. Før vi utleverer dette til dere.

Her gjelder det å arbeide med sin egen oppførsel. Finpusse den. Det er nok der hun ønsker å ha dere. Og vi er mer enn enige med henne.

Så  fortalte vi dere en bitter historie:

” Han elsker meg ikke, han gjør jo ikke det.  Josef elsker meg ikke. Hvis han virkelig elsket meg hadde han vært her. ”

Grunnen til at jeg ikke er her enda min skatt er fordi jeg må først skaffe deg vitner. Når de er på plass kommer jeg lett til deg via deres kropp.

Så vet dere dette også. At dere har et ansvar nå og for og med oss det usette

Så forlot vi dere ikke, men vi utleverte til dere en ny blogg og en ny arena. Og en mål  om å lytte til Sjefen.

Vi kaller henne for Sjefen der oppe. Sjefen vet best. Og sjefen vet best.

Det er jo en STOR OG MEKTIG rolle hun har fått fra OSS det USETTE.

OG det vet dere ikke enda for dere ser jo bare den virkelige verden.

Mens vi makter ikke å vise dere for den virkelige verden enda igjennom hennes øyner og ører.

Foran oss ser vi et fjell som bryter ned i latter, og vi fremskynder denne prossesen når dere forstår hvor morsom hun kan være på en blogg.

Så vi viste dere også hennes vittige side. Hennes morsomme side.

Så forlot vi dere for nå.