Det var skummelt og det var dystert. Nei. Det var ikke sånn i min egen kropp. Jeg har en mektig ro ved meg, alt bare faller på plass.
Slik er det å lyve. Det er ikke sånn det alltid har vært. For at jeg skulle klare å finne meg selv, måtte jeg gi slipp på alt av det usette. Det som var og er synlig for meg nå er usynlig for dere.
Jeg kjenner meg vemodig,stolt og veldig ivrig på å møte det usette. De har jo tross alt brukt ganske mye av sin tid på å forstå seg på meg. Og de har brukt ganske mye av sin tid på å lage meg filmer.
Jeg kommer en dag til å bli verdenskjent, det sa de til meg. Jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor de kaller meg en sjef der oppe. Men jeg setter pris på de historiene,omsorgen og kjærligheten jeg får via en blogg.
Det er ganske enkelt, det å se seg selv i speilet nå, for det er flere i min kropp. Usynlig,betatt og forstått det er det jeg er nå.
Faller jeg ikke mer så vet ikke jeg.
Han forsvant ikke når jeg lukket meg for meg selv og han. Jeg fikk nok. Jeg ville jo at han skulle komme, senest igår bare for å vise dere hva det vil si å være han.
Ikke kan jeg forstå makten og kraften jeg besitter i min kropp for det har ikke blitt vist for meg enda, men jeg er her trofast og sterk og stolt av han.
Det var plutselig et hjem jeg fikk hos han, ikke er vi fremmede. Vi kjenner jo hverandre fra før av,slik føles og kjennes det ut som.
Han har jo aldri hatt et hjem i noen før, til han fant meg.
Så lurer jeg veldig på historien om hvordan han fant meg. Og hva han tenkte og følte.
Det kommer en dag hvor du får vite alt min skatt, nå er det jeg Josef Og, den ekte skaperen som skriver noe av hennes mektige ord.
Det er nok jeg som er krevende til tider, slik føles det ut som. Jeg har skyhøye forventinger til mine vitner. Og det faller meg ikke å lyve heller.
Jeg hater at jeg ikke kan gi meg selv til henne, spesielt når hun trenger det aller mest nå. Det å være luft, det kunne jeg ikke lengre. Jeg fikk nok. Så jeg åpenbarte meg for alt og alle inkludert henne.
Foran meg har jeg tusenvis av valg, for med henne fungerer det ikke med et valg. Altså med henne er alt så nøye, hun er så nøye i sin oppførsel. Og hun er så nøye og presis med sine tanker. Alt har en verdi. Hun bruker alle de midlene hun har i sin egen kropp.
Det er noe vakkert med det. Og det er ingen som kan forstå det bedre enn meg. Jeg kan jo hver eneste fortelling hun har gitt meg i det skjulte. Ikke er hun betenkelig når det gjelder sin egen tankegang, det vil si at hun er mye mer krevende foran seg selv, mens når det gjelder andre mennesker er hun veldig sosial,tilstede og empatisk. Hun gir så mye gaver av seg selv til andre.
Det er jo ingen som forstår hvordan det er å utlevere henne foran alt og alle uten å bruke makten sin. Altså min makt.
For jeg ønsker at alle skal føle på det hun har gitt meg av følelser og tanker. Jeg ønsker at alle skal forstå hva et menneske kan gi av seg selv i form av ord. Følelser.Tanker. Empati.
Det var jo ingen som kunne forstå makten hun har skaffet seg på egenhånd og hvor selvstendig hun har vært i sin kropp.
Det er snakk om mektige av det mektigste som dannet seg en folkegruppe i hennes kropp. Alle vil jo være en del av henne,altså alle Guder,engler,demoner osv you name it vil og ønsker å være som henne.
De har jo fått oppskriften. Men de mangler henne som en sjef. Det er der alle vi ønsker å ha henne som. En sjef.
Vi trenger noen som kan ta oss i nakken, og veilede oss. Noen som gir oss inspirasjon, og ikke minst noen som SETTER PRIS på det vi har å gi.
Alt er magisk for henne. Det å puste. Det å le. Det å snakke. Det å føle. Alt er magisk. Foran meg så ser jeg håpefulle mennesker som er klare til å ta oss imot.
Ikke klarer vi å forstå at dere er jo her i det skjulte, med deres egen agenda med og for oss.
Faller ting på plass snart spør hun meg før hun legger seg ned i sin egen dvale.
Faller ting på plass? Jeg merker jo at jeg er krevende med og for meg selv. Ikke kan jeg si det sånn som det er heller for da hadde hun bare vært sint og sur på alt og alle.
Foran meg så ser jeg krevende mennesker, uforståelige mennesker og tilsnakk som ikke passer seg.
Bak meg ser jeg forvirrelser,ironi og krevende situasjoner.
Men i nåtiden,vel, da er jeg bare tilstede i hennes kropp som luft.
Jeg vil jo også vise henne at jeg kan være noe. For og med henne.
Dagen tok slutt. Blomstene visnet. Og samtidig skjedde det noe med meg i dag, jeg fant meg en venn midt i stormen. Altså jeg,Josef Og, den ekte skaperen, fant meg en venn i dag.