Det var ingen hemmelighet, at vi alle var interesserte i et par valgmuligheter man ser i samfunnet. Kunne ting blitt adressert mer riktig og mindre utspill av propaganda som er ute og kjører. Kunne det ha blitt sett på med avsky, hva da? Mine ord mot meg selv. Altså i det jeg skriver om dette blir jeg minnet på at enhver tanke mine ord begir deg på en reise ut på, for bli en mysterium.

For tankene når du leser mine ord fører deg et sted. Og jeg vil gjerne være med på denne reisen. Det er en vakker ting. At vi kan tenke vakkert. Hvorfor kan ikke politikerne gjøre det samme? Undret jeg meg over. Hvorfor er de mest sannsynlige utbrente og utslitte.? Kanskje vi ber om hvor mye vi kan skylde hverandre for ens brukt tid på andre sin medlidenhet og omsorg.

La oss dvele oss i dette nivået av at det finnes en mer selvstyrt væremåte av å finne seg i et samfunn på. En mer høytydelig reise er det heller ikke, men et jeg ser at jeg kan være verdt noe for samfunnet. Og på samme måte er du også der til å ta imot noe verdigfullt du har i deg til for eksempel andre.

Det er en vakker ting det å stå imot onde fristelser, men det er verdt det noen ganger å bare skru seg selv av..