Kaffen er klar

Det var ganske surt og irriterendes søt å lese mine ord. Det var jo ingen som ønsket å ta fra meg min egen rett, eller? For det er jo det usette som står klart som et jordskjelv til å ta dere imot som fred og ro.

For de av dere som tenker at jeg har virkelig mistet det, så må jeg undersøke med meg selv om dette. Og jeg mener at jeg har mistet det, men på en annen årsak og grunnlinje enn det dere tror og tenker.

Så er det viktig å være på den samme siden! Jeg har jo kontakt med det usette. Og de er jo her i min kropp. Men de har stengt seg av for meg og lar meg leve et vanlig liv, enn så lenge.

For at min historie skal bli hørt, så kreves det mye av dere. En forståelse. Et blikk med jeg ser deg ikke, men jeg skal prøve å finne deg. Mellom ord og mellom sorg.

Så jeg begynte å få viktige drømmer, som renset min sjel. Det var blitt viktig for meg å sove godt. Men jeg kan ikke noe for at jeg står opp med tvang. Det er mye tvang i min kropp. Og det er traumer og muligens PTSD.

Kroppen går i nød modus. Og jeg kjenner meg veldig veldig klar til å snakke om mine problemer. Så da er det fint at jeg går i behandling.

For jeg og det usette er jo opptatt av den virkelige verden. At vi står fast ved en veiskille er på ingen måte et utskudd vi er da, men heller ei er det fordommer som kommer inn. Nei. Det er nok heller ikke det.

Jeg har fått varmet meg opp på denne bloggen. Og jeg ser at det er på tide å skrive til dere om en ny reise.

For jeg har fått meg venner. Og jeg har tenkt litt på dette, og hvordan kan vi falle oss ned i en bønn og be? Jeg ber ikke. Hvorfor?

For den ekte skaperen Josef Og, er mye mye mye større enn det og religion.

Jeg sier jo, at jeg fant den ekte varen. Og det var jo målet mitt hele tiden.

Jeg er jo gal sier jeg jo også… Hvem er gal nok til å finne den ekte varen som er helt usynlig? Jeg! sier jeg jo…

For de av dere som forstår, vel, dere ble plutselig en viktig del av mitt liv. For dere er med på å gjøre meg synlig i min egen kropp.

Jeg finnes! Jeg finnes! Jeg har en tro!

Og jeg inviterer alle med på den, for dere ble og er en viktig del av mitt liv.

For jeg elsker fremmede så mye at jeg låste meg i mitt rom, i ganske mange år. For jeg ventet indirekte på dere. At dere skulle slippe meg fri…

For min angst og frykt kan vises igjennom min egen oppførsel mot meg selv… Jeg har jo en tidssone som forteller meg at jeg har sviktet som en ro.

Det usette mener at de er en forsvunnen ideologi i denne beretningen her. Med det så mener de at det er ingen som kan forklare dette bedre enn meg.

Altså kontakt med det usette. Se på det som en sommerfugl som lander på din egen kropp. Du vet bare at den er magisk, flott og stor.

Så dro jeg ifra denne fortellingen og jeg fortalte dere en historie om det usette: Den ekte skaperen Josef Og elsker meg så mye at han har gitt seg selv samme blod som meg. Altså vi deler den samme DNA.

Abstrakt sier jeg jo, men det de velger å fortelle til dere viser også hvor de er med meg. Så det sies litt hvor godt beskyttet jeg er og elsket av dem.

Men alt er skjult vekk fra meg, for jeg har traumer og muligens PTSD… for man kan ikke skjule hva man går igjennom og hva man har gått igjennom.. vi kan ikke, altså det usette kan ikke bare legge det under teppet…. det er nok det jeg ville snakke om..

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg