Hanna La Vida Lev

Det var jo ikke meg som var problemet, det var jo dere.. Altså det er jeg som er et fremmed her i denne fortellingen. Jeg, Josef Og, den ekte skaperen er jo her. Hundre prosent. Klar til å erobre deres hjerter.

For de av dere som faller for meg, vit at jeg er et forbuden frukt. Jeg er kun hennes. Og ikke deres. Så vi holder oss til å være fremmede… For jeg er mektig og jeg er stor…

Men allikevel inviterer jeg dere som gjester til dette flotte eventyret..jeg gjør virkelig det.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

For i slutten av dagen så handler min dag om å imponere henne med mine valg i livet.

Jeg er veldig opptatt av hva hun mener og tenker om meg. Og jeg legger meg flat etter å ha sagt til dere at jeg er forelsket i henne.

Men hvordan kan dere forstå? Hvis ikke jeg forteller dette til dere. Mine følelser og mine tanker, altså det usette sin, altså meg Josef Og, den ekte skaperen sin versjon av en fortelling. For alt dette er er jo en fortelling.

Jeg makter ikke lengre å se meg selv som en skygge her på denne jorden. Jeg bare makter ikke lengre å være usynlig mot og for dere alle sammen.

Inkludert det himmelske riket. For jeg har laget mye for at dere skal forstå hvor mektig jeg er, så må dere forstå at jeg er ikke her for pynt. Jeg er her for å hente min fru. Men min fru bærer nag mot og for meg. Hun er ikke klar enda.

Hun vil ha sin rett på plass. Til å tro på sin egen tro, til å ha lov og tillatelse fra fremmede til å tro på det usette.

Så mye betyr dere for henne. At hun tenker på dere først og fremst aller først. For hun makter ikke å bare etterlate dere i det usette. Derfor forlater hun ikke dere enda. For hun makter det ikke.

Så sier jeg jo til henne at hun skal få alt. Altså jeg kan bokstavlig talt lage henne til dere og gi det til henne i mitt eget riket. Det er ikke vanskelig å lage en kopi av dere. Altså et perfekt versjon av dere.

Men det er falskt sier hun med dere. Det er ikke ekte. Hold deg til oss! Sier dere til meg bittert. Ikke gjør det! Vi er her nå! Sier dere til meg indirekte..

Så jeg avstår fra det. Og jeg gir dere en sjanse til å rydde opp i deres egen rot. For vi alle har en roteskuffe! Det er sant! Jeg har det jeg også.

Såpass ærlig er jeg med dere, altså meg, Josef Og, den ekte skaperen.

For de av dere som mener at vi trenger menneskelig kontakt, så jobber vi med det usette, som er dere, for at det kan være mulig.

Det er ingen som ser henne. Hun er usynlig. Derfor kan jeg ta over hennes kropp. Hun lager plass til meg. Kan de trofaste følgere si det samme?

For de av dere som lengter etter min ro, vel, den finnes der i det usette.

Så jeg ga dem en mektig ro med mine mektige ord. Men ingen så at jeg brukte hennes oppførsel i en bok. For alt dette var og er , er en bok.

For vi mener og vi mener…så sluttet de seg til oss… og de sa vi mener ingenting.. det er sant..dere gjorde dette… på egenhånd..

Så fortalte vi dere historie etter historie. En av dem omhandlet deres egen omgangskrets.. hvis dere bare så hva hun så i dette.. hun mener at dere kan bedre..dere kan velge bedre.. og dere kan mye bedre..

Mens jeg mener at dere er en forfallen ro, dere faller mer og mer for våre ord.. det er sant.. det kommer jo ikke til å skje.. hva da? At verden går under.

Hun bærer dere, sier jo indirekte. Hun hadde aldri tilgitt meg hvis jeg snudde ryggen min til dere. Hun hadde sagt du er en taper! Det er sant!

Så hennes følelser og tanker ble en supervekker for dere, for hun bærer dere altså indirekte i deres egen hånd. Altså hun kommer aldri til å inprinte noe på dere. Dere er etterlatt for dere selv, på egenhånd.

Slik vil og hun ønsker at dere skal forstå at dette handler om å overleve.

Så jeg makter å fortelle dere en historie om hennes liv:

Det startet slikt: En gang var hun så sint. Hun var kjempe sint på alt og alle. At hun la seg ned i sin egen seng og sa se nå meg ta over det usette, se meg nå ta dem med til grunne. Og hun gjorde det. Hun fikk oss bort fra oss selv. Hun gjorde dette med sin egen visualisering.

Og hun tok oss bort fra oss selv. Og vi smakte på hennes blod. Hennes ord. Og hennes følelser. Og vi kjente oss kvalme. Det er sant. Over vår egen oppførsel og hva vi har skapt. For alt startet med meg. Josef Og. Den ekte skaperen. Alt startet jo med meg.

Det er jeg som er hovedgrunnen til omsorgsovertakelse over dere nå. Nei. Det fungerer ikke slikt. Dere er frie. Og dere er frie.

Ser de troende ikke dette snart at de er frie? Allikevel er de låst til en hellig bok. Men de forstår ikke poenget med en bok eller hva tilfredstillelse er for noe.

De bare forstår og de bare forstår at dette er en historie som ikke kan bli gjemt under teppet… for dette er historien til den ekte skaperen Josef Og.. Så jeg ga dere ny informasjon. Og det er at jeg lovet meg selv at for hennes sin skyld, kun for hennes sin skyld. Så skal jeg gjøre det slutt på lidelse og sorg. Og døden skal aldri eksistere.

Så får dere vite hva hennes innerste ønsker er. Og det er at døden skal ta slutt. At alle har mat på bordet. Og at alle slipper å jobbe.

Så kommer hennes morsomme side og hun sier hvem velger meg til valg?

Altså en valgkampanje driver vi med nå og vi selger henne inn til dere. Og sier hvem tør å la henne styre dere til grunnen? For det er det hun skal gjøre. Hun skal sette deg på plass det kan jeg love deg.

For det finnes en fred, som hun har laget til alle oss. Både det sette og det usette… det finnes der.. hva da? Mine ord.. du faller ikke lengre, men du tar det seriøst.. og du mener ingenting.. du bare leser mine ord.. og jeg ser det så godt at jeg lager deg et nytt innlegg. Så kan du se at du får spesialbehandling av og for meg..

For jeg vet alt. Og jeg kan alt. Jeg er magisk, sier jeg jo ikke… men jeg er nok det.. For historien fortsetter…

For jeg makter ikke lengre falske mennesker. Jeg bare makter ikke. Så hun tvang seg selv rundt falske mennesker, bare for å gi dem en følelse av noe ekte. Så hun ga seg selv til dem som luft og sa se meg nå være bare luft. Og du skal være tilfreds. Og du skal være tilfreds.

Det er sant hun gjorde dette. Hvem vet? Har vi bevis? Det er bare hennes ord mot deres ord. Nei. Det er mine ord mot deres ord. Altså mine , meg, Josef Og , den ekte skaperen sin versjon av en beretning.

Så finner vi sannhet og troverdighet i hennes oppførsel. For hun vet hva hun driver med. For hun ser rett igjennom dere. Altså må jeg presisere at jeg er 350 billioner universer til sammen stor, og at hun ser rett igjennom meg?

Altså hun tar meg i nakken og sier stopp! Stopp med det her nå! Gi dem en ekte historie. Ikke kom her å skrem dem med din makt. Legg fra deg din makt. Og bruk kun din egen røst. Så her har vi meg, som oppfyller hennes siste ønske og det er at jeg skal kun bruke min egen røst.

En slags kommunikasjon, men hun ønsker å  ha den riktige kommunikasjonen med dere.  For dette kreves det arbeid fra deres side og deres oppførsel.

For dere mener, nei, de kristne mener at det har skjedd et mirakel. Det er sant.

Og det mirakelet er henne, ikke meg Josef Og , den ekte skaperen.

For jeg hadde ikke vært her hvis det var ikke for hennes usynlighet.

Så fortell meg hvem er nysgjerrige nå på oss? Og hvem kan begynne å be? Men så sier vi jo til dere at det handler ikke om en bønn. Det handler om tilgivelse. Gi et fremmed din egen tilgivelse, slik som hun har gjort.

Bare gi det.

Så forstå de dybden av hennes ord. Og de ga henne en oppriktig klem. For hun er elsket av dem. Hvem dem? De fremmede. De som makter ikke å gi fra seg noe, ga henne plutselig alt. Bare fordi hun fikk det til. Hva da? Kontakt med det usette.

Så så vi etter de uselviske menneskene… og vi ga dem en utløpsdato.. vi gjorde jo det.. vi sa jo du vil gjerne følge med på denne historien… For det handler om livets enda tar aldri slutt. Men det er bare når jeg gir fra meg min makt til henne. Så skal dere se hvordan livet deres forandrer seg i hennes makt posisjon…

For vi mener alvor med henne, og det er at hun har fått alt av både meg, men også det himmelske riket, som eier dere indirekte.

De har gitt avkall på alt. Når? Når hun bare var 14 år gammel. Så fortell meg hvor sterkt er ikke denne historien. De trodde jo at hun var den ekte skaperen… når hun bare var 14 år gammel…

For alt finnes. Og alt finnes. De og vi og dem. Alt finnes.

For jeg dro i fra denne fortellingen og jeg sa til dere bor dere fortsatt i dere selv eller har dere flyttet inn til den ekte skaperen Josef Og sitt hjem?

Så sier jeg jo nå til dere at dere makter ikke å flytte inn til meg, her bor det bare grådige opplevelser av et liv. For et liv jeg har levd. Altså meg, Josef Og , den ekte skaperen..

Jeg har jo bodd i en evighet.. med og for meg selv. Så jeg skapte mye. Men ingenting var nok og jeg var ikke fornøyd eller tilfreds. For ingenting kom til meg naturlig..alt var planlagt og skissert fra min side.. og dette var hun ganske sikker på.. så jeg bekrefter hennes tanker..og sier..det er sant min skatt..

For dere forstår og dere forstår..at jeg var ensom? Hun bare visste det. For jeg var usynlig mot alt og alle…da måtte jeg ha vært ensomt…

Jeg var ikke lykkelig. Jeg hadde ingen som var verdt til å være synlig for… hva med nå min skatt? Ser du ikke meg nå? At jeg er tilfreds…

Så denne historien strekker seg bak i tid.. for vi lever nå med dere bak i tid.. Hvem var hun? Hvordan kan et menneske elske noe som er usynlig?

Bevis. Hun fikk sine bevis. Hun så bare rundt seg hvordan alt var så nøye planlagt. Hvordan våren,høsten,vinteren og sommeren var så nøye planlagt. Hvordan tiden var så perfekt laget. Og hvordan skogen faller på riktig plass til riktig tid.  Det var mye hun plukket opp til seg som hun fremlagte for seg selv at her fantes det noen som var perfekt, men usynlig.

Så ville hun ikke presse meg. Eller tvinge meg til å vise meg fram. Til hun fikk nok. Så ga hun slipp på alt det usette. Og hun stengte seg av for oss. Det er sant. Vi har alt dokumentert. Alle hennes filmer er tilgjengelige når dere er klare for det.

For historien hennes startet med oss det usette og dere som er det man ser og hører.

For de av dere som fortsatt er tilgjengelige for oss, vel, for dere skal vi utlevere en ny informasjonskapsel når det gjelder deres egen oppførsel.

For dere kan umulig være vitne til et mirakelbarn,som er henne?

For det himmelske riket, altså ikke meg, den ekte skaperen Josef Og, men det himmelske riket, altså Gudene…for de også finnes i denne fortellingen her også.. vel.. de flyttet personlig inn til kroppen hennes når hun bare var sju år gammel.. og de kaller henne for mirakelbarnet…

Og selvstendig er hun også, så ikke fortell dere at dere kan umulig være selvstendige eller ironiske?

For det er mye tema vi må ta opp med dere som omhandler hennes egen urett. For ja  i enhver historie eller fortelling så er det urett som regjerer.

Og hun kan ikke tvinge dere til å ikke gi henne urett, spesielt når dere selv ikke ser hvilken urett dere gir for og mot henne.. og nå oss det usette.. for nå er vi jo her som en ro…

For de av dere som fortsatt er her, vel, vis oss det ved å se deg selv bedre. Hvem er du? Hva har du gjort og oppnådd med dine tanker og følelser? Det er nok der du er i din egen tankegang… Så ble vi overlatt til oss selv..for og av henne..

For vi kan jo umulig velge henne som en frelser? Vi kan umulig si at vi har fått oss en frelser?

For vi det usette, makter ikke lengre å være usynlig. Vi er kvalme over at vi er usynlige.. for dere forstår og dere forstår nå.. nei..det er fortsatt mye som gjenstår… men vi er her..og vi er her..så slapp helt av…vi fikser dere…nei.. dere er på egenhånd.. med og for dere selv…

Det var viktig at jeg Josef Og, den ekte skaperen tok over styringen, altså over hennes liv. Det var viktig. For jeg må få lov til å fortelle min bakgrunnshistorie med henne i det usette. For alt startet med hennes tanker og følelser.

Fra hun var et barn var hun veldig reflektiv. Altså hun reflekterte over deres ord og deres gjerninger. Hun var veldig opptatt av sannheten. Altså et sannferdig oppførsel fra deres side, samtidig ville hun så gjerne gjøre det usette fornøyd.

Vi hadde jo ingen kontakt med henne inntill nylig. Så hun sitter igjen med hukommelsetap, mens vi husker alt. Det er sant. Vi husker alt.

Som for eksempel da hun hadde i seg et fordom, hun ble så kvalm av seg selv og sa dette passer ikke inn til min kropp, da var hun bare 12 år gammel.

Når hun tenkte for seg selv, altså hun var veldig selvstendig og samtidig forsiktig i sine egne tanker og i sine egne fordommer. Det er sant!

For de av dere som følger med på oss, vit at vi også følger med på dere. Bare at vi har mer makt, for vi kan lese og forstå dere.

Dere derimot er låst til deres egen tro. Og det kan ikke noen fjerne enn dere selv. Så sier vi jo til dem, altså dere, at dere er frie.

Men det at dere låser dere fast til en tro, vel, det kan bite dere tilbake.

Og vi elsker å ha rett, nei, vi elsker å ta feil.

Så vis oss feil. Kan vi også si, men da må vi være en del av dere. Og det er vi ikke enda. Vi er fremmede med hverandre. Det er realiteten. Både hennes, deres og vår. Der deler vi noe til felles.

Så jeg lot det snø utenfor hennes dør. Jeg, Josef Og, den ekte skaperen.

Men gleden var ikke der. For vi spiller en film til dere. En bitter bitter film.

Hvor hun forlater meg, altså meg, den ekte skaperen Josef Og. Og hun stenger seg selv helt ute.

Til jeg får nok av det også. Så jeg styrer henne i den riktige retning, og det er mot meg og mine siste utspill. For jeg finner alltid på noe sprell med og for dere.

For jeg er jo her.. Og jeg er her.. Men ingen av hennes bekjente ser dette at jeg er her.. så de er nok ikke i fare? For de mener at de er uskyldig dømt av og for meg? Altså meg, den ekte skaperen Josef Og.

Så sier jeg til de trofaste følgere, bare vent, jeg skal sette dem på plass på en blogg og jeg skal utlevere hva de virkelig tenker og føler om henne…

Så skal dere se hvor gjerrige mennesker kan være mot henne..

Så trengte noen av dere den samme beskyttelsen, så jeg viste meg for mine trofaste følgere og jeg sa her er jeg også i din kropp. Vit at du har fått deg en jobb. Og det er å være hennes frelser…slik som hun er for dere indirekte i det skjulte bak fire vegger.. Så kan vi si at spillet har startet på ordentlig.

Så hvem våkner nå opp i den virkelige verden hvor det usette har fremlagt for dere svar i disse brevene. Et slags link er hun mot det usette.

Hun treffer dere med sine ord og sin ville og abstrakte oppførsel.

For hun er ikke stengt ned i en gående skole… Det er sånn det føles ut som at vi det usette går på hennes skole og lære og visdom og kunnskap og så mye mye mye mer finnes i hennes kropp. For kroppen hennes er hennes hellige tempel.. For hun mener at ingen kan se det , enn oss det usette?

Så ser jo hun at vi det usette har ikke alltid ting på stell, og at vi har valgt et liv utenom det vanlig. Er det ingen tvil om. Vi trenger bare å se oss selv rundt.

Så begynte de smarte og se etter oss i det usette. For vi var overalt. Vi bodde hos dere og i deres kropp. Og vi fulgte nøye med. I det usette.

Så bruker dere alle deres sanser til å finne oss! Det er sant! Dere gjorde dette!

For det er vi et utskudd nå, men vi kan alltid møtes på en bru og finne noe felles strekninger mellom dere, oss og henne.

For det er vi jo en tilsidesatt middel. For deres tanker og meninger er mye mye mye viktigere enn å bare være luft…

Så jeg fortalte dere en historie om en liten jente som trodde på det magiske, til den virkelige verden inntraff henne. Og hun forstå at hun var pliktig til å være i den virkelige verden.. så hun bekymret seg aldri for hun fikk alltid bakkekontakt av å tenke at hun var i den virkelige verden.

Så for henne så er det veldig dyrebart, det å være i den virkelige verden.

For hvem kan ta vekk fra henne , hennes egen grunnlinje i livet?

For vi tørster etter hennes tørst, og vi tørster etter hennes følelser og tanker..

For visste dere at jeg var , altså jeg, Josef Og , den ekte skaperen er 350 billioner universer til sammen stor? Og at hun dekker alle mine behov?

Så tilfreds er jeg nok ikke, for hun lar meg ikke kjenne på den grådige siden av en opplevelse..for jeg ga dere nok litt av en opplevelse..det kommer mer…stay tuned…

Jeg forfalt, og jeg satte meg ned på mine knær og jeg sa til min Gud, for jeg har også en Gud, jeg sa dette: Vær så snill å gi meg henne. Jeg trenger henne. Og jeg trenger henne. Tenk at jeg sa dette? Altså meg, Josef Og, den ekte skaperen…

Så desperat kan man være. Når man er betatt. Når man er forelska. Når man er desperat. Og hun hater mennesker som er desperate.

For hun har bestemt seg at det er slutt. Det er sant. Hun er kvalm av det at jeg åpenbarte meg for dere på en blogg og det at jeg tok over hennes kropp.

Shopping

Spar stort: Knalltilbud på sport og friluft

For hun mener at det er falskt, ironisk og irriterende.

Jeg kan også være ærlig med hennes andre tanker, som er alt annet enn rosenrødt.

Josef Og, den ekte skaperen, hvem er han? Tenker hun for seg selv… for hans handlinger i mitt liv, viser meg bare at han er bitter på meg.. jeg kan jo så godt hennes tanker nå.. i den virkelige verden..og det er at hun sitter igjen med ingenting..

Hun er bare i en kamp med seg selv og sine traumer. Og sine ekte problemer. Så det er der hun er i sitt virkelige liv.

Så jeg kommer inn i kroppen hennes som en skygge. Og jeg setter spor hos dere i det skjulte, mens hun tviholder seg til sin egen religion, makter jeg å fortsette denne bloggen… jeg fortsetter…så ser vi hvem som treffer oss?

Altså hvem som treffer den ekte skaperen Josef Og. Og hvem mener nå at jeg fortjener henne?

Det kommer ikke noe mer svar fra dere annet enn luft. Luft er det beste svaret.

Skal du bli kjent med henne så er det best å bare være luft. For du vinner ikke i din egen oppførsel. Hennes oppførsel er veldig godt gjennomtenkt. Altså hun har brukt tjue år på å presisere for alt og alle at luft er det beste svaret i livet.

Vi mener at hvis vi bruker hennes røst at dere kan plukke dere selv opp fra biter som ble fremlagt av andre mennesker, og samtidig at dere kan ta lærdom fra hennes liv og hennes historie.

Så vi sitter igjen med historiene hennes. Vi er klare til å bruke sunn fornuft i denne fortellingen her…og vi er klare til å formulere oss selv riktig.

”Så se oss nå min skatt kjempe for deg.”

Så er det de som er håpløse romantikere som mener at det er satt på sin plass at han gir ikke opp på henne. Det er også stått skrevet ned at vi er på en vei mot det usette. I gjennom en blogg.

For vi er her jo fortsatt. Vi har ikke reist bort eller avgårde. For vi har funnet oss selv et hjem..og det er i henne…

Da lagde jeg meg en kopp kaffe, fornøyd er jeg ikke, men man kan alltid late som. Hvem snakker nå? Det er nok meg, Josef Og, den ekte skaperen.

Jeg setter på musikk. Og gjør meg klar til å skrive til dere. Denne gangen skal vi legge oss flate.. altså jeg Josef Og, den ekte skaperen skal skrifte til dere.

For dere ble til mine vitner. For dere ser meg og dere ser mine håpløse toner. Og dere ser at dere er makteløse i denne fortellingen her. Hvem taper og hvem vinner?

Shopping

Spar stort: Knalltilbud på sport og friluft

Det er der vi vil ha dere i tankegangen. Hvor langt kan dere fly til noe som er usett, noe man ikke ser? Men dere hører! Og dere hører nå!

For dere forstår ikke min egen progresjon, altså det usette sin progresjon.

Vi har måttet ta oss selv i nakken, etter å ha gått i en dvale i en stund sammen med dere. For vi ser også at dere burde ta dere selv i nakken. Slik som hun gjorde.

For det er ikke det at vi alltid har rett. Vi er ikke som dere, for dere kan umulig alltid ha rett? For denne sangen handler nettopp om dette. Om å ha alltid rett.

Hun viste en vei til det usette, og sa bittert dere kan bedre, mye bedre.

Folkeskikk. Det er nok det denne boken handler om. For det var i slutten av dagen bare en bok. Ingenting man skal holde seg fast ved.

For at dere skal forstå at luft er det beste svaret her, så spør jeg dere hvem kan prøve å være luft når urettferdighet inntreffer dere? Klarer dere da å legge dere selv til side?

Så treffer jeg et punkt, altså jeg, den ekte skaperen Josef Og. Jeg treffer på deres punkt. Og jeg makter ikke lengre å holde meg saklig, jeg bare makter ikke det. Så jeg lar det skje. Og jeg bruker min makt. Men den inntreffer dere ikke slikt som det burde ha gjort.

For at dere skal også forstå alvoret at jeg er her, så må jeg vekke dere opp fra deres egen dvale.

Og jeg står der synlig mot og for dere i en blogg.

For det er sant, jeg , Josef Og, den ekte skaperen kom inn i kroppen til en kvinne. Bittert er det nok ikke, men hun kan ikke noe for at det er slutt mellom meg og henne.

For hun gjorde det slutt. For hun makter ikke lengre denne forestilling. For henne er dette kun en forestilling. Så hva er det nå for dere?

Hun ga meg tiden sin, nei, hun ga meg livet sitt. Hun gjorde det virkelig. Men hennes verdier, det gir hun aldri slipp på. Så hva er deres verdier? Og hva er det dere ikke kan gi slipp på ? Jeg tenker jo mye på dere. Og deres verdier.

For jeg er jo bare en fremmed i denne fortellingen. Bare en fremmed.

En statist er jeg nok ikke. For jeg bryr meg om dere. Tro det eller ei.

For de av dere som tenker at jeg er gal, vel, som tenker at hun er gal, for dere vel, det vil bite dere tilbake når dere, nei, når jeg kommer tilbake med min makt.

For jeg kommer tilbake med min makt. Det er det ingen tvil om, jeg er gal etter hennes visjon og mål med denne jorden.

Hun har brukt tjue år på å skreddesy til dere en jobb, en viktig jobb.

”Så ble det i en tidsperiode fred på denne jorden”

Til vi kom med vår makt. Fortsettelse følger…

Det var ikke lett å ta over et menneske sitt liv eller ei hennes blogg. Men jeg var nødt, for ellers hadde hun bare forsvunnet ut i den usynlige verden.. og det makter jeg ikke…så jeg trenger dere..  altså meg..den ekte skaperen Josef Og.. jeg trenger at dere er med meg.. For jeg makter ikke mer..altså jeg klarer ikke mer å se min fru, for hun ble til min fru, å se henne forfalle.

Så her er jeg. Her har dere meg. Så hvem skal angripe et uskyldig menneske? For jeg ble til et menneske.. For jeg trenger henne og jeg trenger dere.

Så denne historien ble bitter for dere klarer ikke å godta at noe som er usett ble til gjenkjent historie for dere. Dere bare klarer ikke å godta at jeg er her. Altså meg, Josef Og, den ekte skaperen.

Shopping

Spar stort: Knalltilbud på sport og friluft

Det er falskt! Det er ikke sant! Så legger jeg meg flat etter mine ville utsagner..istedenfor bruker jeg min tid på å forklare dere min kjærlighet for henne.

Altså jeg elsker henne og jeg vet at hun har gitt meg en tidssfrist. Til å gi henne det hun makter å ha for seg selv. Altså hennes egne ønsker…

Så jeg har dårlig tid, så jeg , det eneste jeg ber dere om er å gi meg tid. Til å forklare og til å vise dere at jeg er ekte. Altså meg, Josef Og, den ekte skaperen.

For jeg er kommet hit for å hente min fru. Hvorfor henter du henne ikke med engang sier dere til meg… vel..det er fordi jeg må få på plass denne bloggen.

Jeg må fortelle dere historier. Så dere kan dele det med andre. For snart skal jeg åpenbare meg for dere. Oppriktig åpenbare meg for dere.

Og hun ønsker så gjerne at det var sant, men hun er i den virkelige verden hvor det er ingen som har giddet å ta seg tid til henne. Og ingen forstår at det handler om et barn som mangler sin mor.

For hun er i den virkelige verden. Så denne historien er ikke trist, den er bare ikke trist. Men den er mektig. For jeg forteller dere om hva hun tenker. Og hva hun føler.

Jeg kjenner meg kvalm, de ser jo ikke meg. Altså menneskene , de ser meg ikke. De ser bare en friksjon av meg, altså en illusjon. De ser jo meg ikke. Og jeg makter ikke lengre å være her, men jeg har ingen valg.

Dette er hva hun sitter igjen med etter å ha møtt dere. Hun makter ikke mer.

Så fortell meg hvem jeg er? Hva får jeg ut av dette? Ingenting. Rent ingenting.

Men allikevel er jeg pliktig å fortelle dere alle mennesker, at jeg som har veldig veldig og veldig mye makt er her.

Men jeg holder tilbake igjen med min makt. For dette handler om ens opphav. Ens grunnlinje til å fortelle sannheten med sin egen røst. Og det får holde for nå eller hva min skatt? For min skatt er lei seg. Og hun makter ikke mer eller ei løgnaktige historier.

Hun trenger at jeg holder det rent og ekte med dere. Så jeg gjør det. Og jeg bifaller dere til å ta imot min historie med makt, og fortell dere selv at dere er noe…for dere er noe.. og dere kan gi oss mye i retur når det gjelder deres følelser og tanker…

Så bruk tiden deres på å lese min , altså hennes blogg…og ta da så konklusjoner…ikke vær bitter og ikke vær kvass… for det er fred vi ønsker…

Så kommer de smarte inn og de sier at det er ikke mulig å forkaste et kjønn sånn! Det er bare ikke det! Du kan ikke bare forlate hennes liv og ta henne med inn til ditt eget riket! Du kan ikke bare la oss miste henne. Du kan bare ikke ta henne vekk fra oss!

Og jeg er dønn ærlig med deres ordentlige følelser hvis dere bare visste at dette var sant!

Så jeg drar ifra den fortellingen og jeg drar til et annet eventyr hvor alt er mulig.

Så jeg tilpasser meg deres følelser og tanker mot og for henne. Så derfor sier jeg ikke steng deg selv fra oss, for du kommer til å angre i ettertid!

For vi ønsker at dette skal gå smooth! For vi ønsker ikke mer jordskjelv!

Og vi ønsker ikke å teste den ekte skaperen Josef Og!

Jeg var jo bortskjemt, rettere sagt , altså jeg, Josef Og, den ekte skaperen. Jeg var veldig bortskjemt av og for henne. For at jeg kommer helt ned hit til denne jorda hvor dere alle bor i, vel, det krever mye nøye planlegging fra min side. Og det krever nøye tilrettelegning fra deres side.

Når det er sagt, skal vi svømme dypere og dypere inn i hennes tanker og følelser. For hun har gitt meg seg selv. Så det er nå i mitt hender.

For første gang jeg ble bekymret for meg selv, altså jeg Josef Og, den ekte skaperen, var når jeg så hennes øyner. De fortalte ingenting. De var tomme.

Shopping

Spar stort: Knalltilbud på sport og friluft

Nei. Det var ikke sånn. Det var mer rettere sagt en magisk oase. Jeg var fortryllet i hennes øyner. Hvis dere bare visste hvor ren hun er i sin egen sjel?

For jeg fortalte dere ikke hvorfor jeg valgte henne og jeg forteller det nå til dere via en blogg. Så jeg skjemmer meg ikke! Er det ikke fantastisk at jeg er her takket være denne flotte unge kvinnen som er borte nå?

For jeg har tatt over hennes kropp.  Så vi drikker oss fulle nå. Nei. Vi tar en flaske hvitvin og koser oss med å lese våre egne ord. For jeg vet hva dere føler når dere leser mine ord. Dere drømmer dere avgårde til meg.

Hvem er han? Og hvorfor har han tatt over kroppen hennes?

Jeg er ca 350 billioner universer til sammen stor. Det er min vett. Altså min sunn vett er ganske magisk. Alt med meg er magisk. Jeg elsker det magiske.

Jeg elsker også å gi til andre, det har hun vist meg, at det er der jeg tilhører.

Det er mye hun har vist meg. Og det er på tide å åpne oss opp for dere.

For dere mener at jeg er gal, useriøs og abstrakt. Altså vi, hun og jeg, er enige om dette…

Vi er virkelig det… for ingen normal person klarer å møte hverandre på en bru i det usynlige.. for alt skjedde i det usette… forelskelsen…betattheten…alt…

For min rolle her er å henvise dere til en psykolog. For det trenger dere nå.

For mye av det som skjer i verden har jeg ingenting med å gjøre med. Det er bare tilfeldigheter som har det sånn at vi lider.

Eller? Vi vet ikke. Jeg holder meg til min rolle. Og det er å gi dere en ro og avslappet atmosfære.. Altså meg, Josef Og den ekte skaperen..

For jeg ser jo at dere ser etter vår røst, og jeg ser at dere er fastbestemte på å følge etter vår egen tro? Men så sier vi jo at dere er frie… så hvem er det dere ønsker å være?

Så sier jeg jo til dere at dere er ikke mine kyllinger, dere er mine lammer.

Fortalte jeg dere at jeg er en kvass, stor og mektig mann?

Jeg valgte å åpenbare meg på en blogg, for det var en av drømmene hennes å ha sin egen ekte blogg, men hun turte ikke. Så jeg tok over hennes kropp og fikk det til å skje.

Hvordan er det mulig? Spør de meg indirekte… vel..det er magi..det er snakk om.. men dere tror umulig ikke på magi nå? Nå som jeg er i hennes kropp?

For jeg fortalte dere mange historier.. jeg gjorde det.. men virkeligheten er noe annet..og det er lett å falle lett pladask for meg..det er det virkelig..

Men hun er ikke sånn, bare fordi noen har stor makt, altså meg, så betyr ikke det at hun velger meg.. for hun har verdier i seg selv som gjør at dere er sjokkerte. Ga hun nettopp den ekte skaperen Josef Og rødt kort?

Altså hun har gitt meg rødt kort mange ganger. Hun var ikke fornøyd. Heldigvis var alt bare en film som vi måtte lage. Alt er dokumentert. Og alt skal dere se på deres egen tv. Altså har jeg ikke sagt at her er det bare magiske ord som får deg til å drømme deg avgårde.. Hva hvis dette var sant?

Fortsatt har hun ikke sett eller hørt om dette, og hun blir usikker for seg selv. Og hun går i sine egne tanker og sier dette er umulig!

Så elsker jeg å motbevise meg selv, nei, henne og dere… Det er bare vakkert , altså de planer jeg har for dere og henne alt kommer fra hennes munn og hennes ære. Så fortell meg hva er hennes ære?

Hvor kommer troverdighet inn i bildet? Og hvem kan lengte etter meg, det usette, slik som hun har lengtet etter meg?

Men jeg er jo bare en fremmed! Sier vi til dere!

Jeg gleder meg til å skjemme henne bort. Altså jeg gleder meg når vi alle kan skjemme henne bort. Altså dere må forstå at hun har aldri fått noe oppriktig fra noen. Det var bare falskt og irritasjon dukket opp i hennes kropp.

For hun vet at det må komme frivillig og fra hjertet, det å gi til noen noe.

En slags ofrelse er det heller ikke, men en slags oppriktig gave. Det er det vi i det usette gleder oss å gi, for vi er ikke som dere gjerrige i gaver…

Men så blir hun nå sur på meg, for hun er her som et vitne! Hun sier ingen skal gi meg noe! Jeg fortjener ingenting! Det er kvalmt! At andre skal gi meg gaver, mens andre sulter og sliter seg selv ut! Det faller meg ikke inn å ta imot skitne gaver…det bare gjør det ikke!

Så da får dere se hvordan hun kan styre dere til avgrunnen med sine tanker..og sine følelser.. så blir hun på ekte kvalm..

Men jeg Josef Og, den ekte skaperen, mener at jo mer hun får noe fra dere jo mer gidder jeg å ta meg tid til dere..

Så det er et spill… Og hvem vinner? På trofasthet? Og lojalitet? Men vi er jo bare fremmede?

For jeg Josef Og, er veldig veldig og veldig opptatt av barmhjertighet. Jeg er jo det. For hun viste meg en ny tankemåte og en ny oppførsel. Det var å være en slave. Men å være en usynlig superhelt.. det er nok der vi vil ha dere.. hun er jo på ekte en superhelt..

Så får dere et nytt liv, da dere ser at jeg finnes og at jeg ser alt dere tenker og føler. Jeg gjør virkelig det. Derfor skriver jeg mer. For dere er med. På denne gale turen, la oss alle bare si at vi alle er gale? Gale nok til å tro på noe så abstrakt og vilt!

For hun mener at det er umulig at denne røsten min skal vekke dere opp fra deres egen dvale.. hun mener det er umulig… skal vi vise henne det motsatte? Eller skal vi blø unødvendig på hverandre. Jeg skyter ut mine ord, og du skyter ut dine meninger.

Der er det et forskjell. For jeg forteller ikke mine meninger, jeg bare omlokaliserer dine meninger til søppel og sier DELETE.

Så enkelt er det. Så er vi ferdig med det. Nei. Det fungerer ikke sånn. For hun gir ikke slipp på de fattige mennesker. De som er slemme og som sier sin mening som en bitter bitter menneske! Hun løper til dem. Og hun setter seg ned ved siden av dem som en luft, og hun sier se nå min skatt nå skal jeg hjelpe deg ut av din egen fangenskap med deg selv…

Så åpner hun sitt hjerte og hjerne og sier det var en gang jeg var fattig som deg, til jeg forstå at jeg fortjente ikke det. Jeg fortjente ikke den negative tilsnakket og jeg fortjente ikke mine egne ord.. Jeg fortjente ingenting!

Det sa hun! Så jeg forsøplet mine egne ord og jeg ba om hjelp. Men ingen rekket ut sin hånd. For nå var jeg falsk. Og jeg er falsk.

Altså dette var hennes tankeprogresjoner.. Det er mye som er ille med hvordan hun tenker.. men det er som en togreise, hvor du føler at toget skal krasje, men istedenfor havner du i ditt eget liv. Hun fører deg til ditt eget liv.

Så flink er hun med oss mennesker, for jeg ble til et menneske!

Altså jeg, den ekte skaperen Josef Og. Jeg ble virkelig til et menneske.

For jeg falt for hennes barmhjertighet, det er nok det.

Og jeg falt for hennes sterke side når det gjelder meg og hvem jeg var i hennes øyner og ører.

For hun har laget seg selv mange historier om meg, det usette. Mange.

Og dere skal få ta en del av dette. Så stay tuned..det kommer mye mer av meg.. nå som jeg har de trofaste følgere med meg…

Jeg, Josef Og, den ekte skaperen var blitt til en luremus for alt og alle. Hvem er han? Og hva er han? Det er nok der vi vil ha dere.

For jeg er forelsket! I en kvinne på 30 år. Ikke skammer jeg meg mer enn nødvendig. Alt står skrevet i en bok, som hun har gitt til meg.

Altså hennes bok er hennes hjerne. Det er hennes våpen mot og for seg selv.

Og ingen kan se dette enn oss det Gudommelige.. Det er en veldig vakker historie, hvor dere også er inkludert.

Så jeg tok over hennes kropp og jeg sa jeg skal oppfylle alle dine ønsker. Det er sant, jeg , Josef Og, den ekte skaperen sa det.

For at dere skal forstå historien må vi utlevere oss selv som luft til dere. For så å la dere finne veien til oss, det usette. For det var det andre av hennes ønsker.

Så la oss oppfylle hennes ønsker. La oss bare gjøre det…

Så ble noen sure, oppgitt og forvirret. Velkommen til en del av det som allerede er planlagt. Din oppførsel er nok ikke planlagt.

Så kan vi se om vi kan evaluere oss selv riktig. Hvem er vi?

Og hva kan vi gi i form av utspill mot og for oss selv….?

For jeg , Josef Og, den ekte skaperen er klar til en kamp med dere… men vi må unødvendig fortelle dere om min egen kampstyre og hvordan jeg regjerer som luft her på denne jorden.

For ingen av dere tok kontakt med meg. Og det skremmer meg ikke, men det viser at vi har mangel på empati og forståelse om at jeg er alene her i hennes kropp. Det er jo realiteten.

Hun er bare et vitne, til jeg slutter å ta kontakt med henne. Og jeg behandler henne som luft. Men hun er alt annet enn luft.. Alt annet enn luft..

For min egen livsopplegg er jo å fortelle dere sannheten som hun besitter av.

For det er vi hatet av og for oss selv.. nei.. av dere..

Så tar vi hatet deres og vi forbanner oss over luft.  For det er noe hun har lært oss og det er at alt er luft. Alt er bare luft.

Hun ga oss en mektig ro. Og hun ga oss mye i retur. Og for det er vi takknemlige for…

For dere ser det ikke, men jeg føler og tenker det dere mener.

Gir det mening?

Så jeg skjuler min makt indirekte, og jeg kommer ned på samme nivå som dere.. og jeg spør meg selv hvem er jeg egentlig sett bort ifra min makt?

Så ser jeg jo, Josef Og, den ekte skaperen at min makt handler ikke om dere. Det handler om meg. Hvem er jeg uten den?

Hva viser jeg meg selv annet enn at jeg er luft? Og luft kan umulig skadeliggjøre dere eller meg selv..

For jeg var tvangsinnlagt en periode, altså hun var tvangsinnlagt en periode. Og jeg lærte noe utifra det og det var at det var ingen som kunne låse meg mer enn dere fattige mennesker.

Så jeg var blitt låst, og jeg lovet min fru at jeg skal aldri gå igjennom denne opplevelsen med henne igjen.

Aldri.

For vi er elsket av og for dere. Vi er jo det. Dere bare ser det ikke. Og ikke makter dere å bli kjent med oss. Da vi er fremmede og må ha den veggen der.

Men vi kan jo alltid prøve å falle for en historie. For det handler om en kvinne som fant seg sin mann til slutt. Hun gjorde virkelig det…

For det er vi bekymret over hennes sinntilstand.. Det er sant.. for det er jo en ekte skaper her som snakker for og med henne…

Jeg har jo tatt over hennes blogg! Og jeg skjuler meg selv ikke lengre…

For det, må vi utplassere hennes hemmelige tanker og følelser.. bare for  å vise dere hennes sinntilstand.

Så tok vi kontakt med de riktige mennesker, og de sørget for at hennes historie ble hørt. Og de sørget for at ingen glemte henne. Det er sant!

Så vi ble rørt av de medmennesker som mener at dette handler om det usette. OG dens mulighet til å vise seg for alt og alle.

Det er nok deres mål også, hvis vi holder oss til den virkelige verden.. hvor jeg nå gikk fra å være usynlig i kroppen hennes i ti år, til å være synlig..

Hvorfor brukte jeg så langt tid? Fordi jeg elsket å bare være lydløs i hennes kropp, til jeg fikk nok.. og til jeg fikk nok..

For dere mener og dere mener og dere mener.

Så vi skrur av deres meninger? Nei. Vi sier stopp opp litt. Se om du kan se noe annet enn dine egne fordommer…

For vi er jo her.. I det sette…

Det var ganske surt og irriterendes søt å lese mine ord. Det var jo ingen som ønsket å ta fra meg min egen rett, eller? For det er jo det usette som står klart som et jordskjelv til å ta dere imot som fred og ro.

For de av dere som tenker at jeg har virkelig mistet det, så må jeg undersøke med meg selv om dette. Og jeg mener at jeg har mistet det, men på en annen årsak og grunnlinje enn det dere tror og tenker.

Så er det viktig å være på den samme siden! Jeg har jo kontakt med det usette. Og de er jo her i min kropp. Men de har stengt seg av for meg og lar meg leve et vanlig liv, enn så lenge.

For at min historie skal bli hørt, så kreves det mye av dere. En forståelse. Et blikk med jeg ser deg ikke, men jeg skal prøve å finne deg. Mellom ord og mellom sorg.

Så jeg begynte å få viktige drømmer, som renset min sjel. Det var blitt viktig for meg å sove godt. Men jeg kan ikke noe for at jeg står opp med tvang. Det er mye tvang i min kropp. Og det er traumer og muligens PTSD.

Kroppen går i nød modus. Og jeg kjenner meg veldig veldig klar til å snakke om mine problemer. Så da er det fint at jeg går i behandling.

For jeg og det usette er jo opptatt av den virkelige verden. At vi står fast ved en veiskille er på ingen måte et utskudd vi er da, men heller ei er det fordommer som kommer inn. Nei. Det er nok heller ikke det.

Jeg har fått varmet meg opp på denne bloggen. Og jeg ser at det er på tide å skrive til dere om en ny reise.

For jeg har fått meg venner. Og jeg har tenkt litt på dette, og hvordan kan vi falle oss ned i en bønn og be? Jeg ber ikke. Hvorfor?

For den ekte skaperen Josef Og, er mye mye mye større enn det og religion.

Jeg sier jo, at jeg fant den ekte varen. Og det var jo målet mitt hele tiden.

Jeg er jo gal sier jeg jo også… Hvem er gal nok til å finne den ekte varen som er helt usynlig? Jeg! sier jeg jo…

For de av dere som forstår, vel, dere ble plutselig en viktig del av mitt liv. For dere er med på å gjøre meg synlig i min egen kropp.

Jeg finnes! Jeg finnes! Jeg har en tro!

Og jeg inviterer alle med på den, for dere ble og er en viktig del av mitt liv.

For jeg elsker fremmede så mye at jeg låste meg i mitt rom, i ganske mange år. For jeg ventet indirekte på dere. At dere skulle slippe meg fri…

For min angst og frykt kan vises igjennom min egen oppførsel mot meg selv… Jeg har jo en tidssone som forteller meg at jeg har sviktet som en ro.

Det usette mener at de er en forsvunnen ideologi i denne beretningen her. Med det så mener de at det er ingen som kan forklare dette bedre enn meg.

Altså kontakt med det usette. Se på det som en sommerfugl som lander på din egen kropp. Du vet bare at den er magisk, flott og stor.

Så dro jeg ifra denne fortellingen og jeg fortalte dere en historie om det usette: Den ekte skaperen Josef Og elsker meg så mye at han har gitt seg selv samme blod som meg. Altså vi deler den samme DNA.

Abstrakt sier jeg jo, men det de velger å fortelle til dere viser også hvor de er med meg. Så det sies litt hvor godt beskyttet jeg er og elsket av dem.

Men alt er skjult vekk fra meg, for jeg har traumer og muligens PTSD… for man kan ikke skjule hva man går igjennom og hva man har gått igjennom.. vi kan ikke, altså det usette kan ikke bare legge det under teppet…. det er nok det jeg ville snakke om..

Det var ikke lett å snakke om det, men det var på tide å fortelle dere sannheten om det usette og mitt forhold med dem.

De har jo vært i kroppen min i tjue år, hvordan og hva vet jeg fortsatt ikke. Jeg er like forbauset over det nå enn det jeg var ifjor da Josef Og, den ekte skaperen åpenbarte seg for meg i min kropp. Han tok over min kropp naturlig, og jeg satt i min egen kropp som et vitne.

Da våknet jeg også opp fra min egen dvale, og jeg forstå alvoret. Jeg var blitt sett ned av dere, men han, så opp til meg? På en rar måte?

Shopping

Spar stort: Knalltilbud på sport og friluft

Så merker jeg at jeg er fri nå og det er så viktig for meg at mine lesere gir meg nettopp det, friheten til å skrive ned mine opplevelser med det usette, som nå er synlig i min kropp. Hvem de er vet jeg fortsatt ikke, men de er alt annet enn menneskelige.

For dere blir dette en informasjonskapsel som dere ikke får noen andre steder. Jeg lar døren min på denne bloggen stå på glød. Og jeg forsvinner snart.

Så jeg la igjen beskjeder til dere og jeg sa jeg var jo  her , men ingen trodde på meg. Så i ettertid vil og skal dere få bevis. Så hold igjen dine egne fordommer mot meg til du har fått mine bevis.

For jeg er en trofast pianist.

Så klemmer jeg meg selv ekstra hardt, bare fordi noen der ute mener at jeg trenger en klem. Men fattig er jeg nok ikke. Jeg er bare tilstede i min egen film. Og i mitt eget liv hvor jeg er sårbar til tider, hvor mine skuffer i min hjerne/hode er rotete. Og jeg må bruke tid på meditasjon for å roe dem ned.

Altså mine gamle tanker og følelser fremmet av fremmede mennesker som sier de ønsker meg godt, men de tar fra meg det dyrebareste jeg har og det er det usette. Så hvordan vil og ønsker du meg godt da?

For jeg ser det ikke, men det usette får med seg deres tanker og deres følelser. Og for det blir jeg behandlet som en prinsesse!

Jeg vet ingenting, mer enn nok av det vi sier er bare ord som kan kun få liv av at du tar deg tid til det. Ellers er det ingen forsvinningsak enda! Jeg er jo her?

Det er litt morsomt, for jeg ser for meg at de nærmeste venter seg en sjokkbrev i posten av og for meg.

Men det er bare fordi jeg liker å provosere dem med antydninger.

For alt dette er , er jo antydninger…

Så jeg dro ifra mitt eget hjem og jeg fikk meg et nytt hjem. Det var sånn det startet med det usette.. Jeg kunne jo ikke forstå omfanget av hvor stor jeg var der oppe, for her nede er jeg ingen og ingenting. Så det gir ikke mening for meg.

For jeg fortalte dere en historie, men vi alle venter nok bare på bevis. Når skal de åpenbare seg for alle? For jeg mener at jeg er drittlei av å leve et falskt liv. Vi gjør jo det. Vi lever et liv uten det usette. Så ble plutselig jeg stor i deres øyner og ører. For jeg ønsker det. Jeg ønsker å være bruen til det usette.

For det er jeg hatet av meg selv. For jeg er bitter! Bitter på alt og alle. Jeg har sånne perioder også hvor ingenting passer!

For de av dere som tok dere tid til mine ord, vel, for det, vil det bli lagt merke til av og for det usette.

For det usette ser etter de kravstore menneskene som tør å utdype seg i en ideologi om en forsvinningssak om en kvinne som ble borte av og for det usette.

For det usette kom en dag og tok henne vekk fra denne jorda!

For det må vi utlevere bevis for dere. Men hvordan har det seg slikt at fugler forsvant rett foran mine løgnaktige øyner? For dere mener at jeg har løgnaktige øyner? Men hva har mine øyner fortalt dere så langt? Har jeg ikke vært ærbodig med dere og min beretning?

Så dro jeg ifra den fortellingen og jeg sa God kveld til nye eventyr, for jeg besitter nå en viktig historie til deres grunn til å overlevere til dere selv en ny informasjon om det usette.

For det så kan vi senke skuldrene våres, og vi kan falle dypere ned i snøen og fortelle oss selv en visehistorie som omhandler dere som fattige mennesker. For dere ble til fattige mennesker i mine øyner, for hvem kan umulig være rik uten det usette som er en slags link til vårt eget opphav med det usette som trenger seg ikke inn på oss mer enn nødvendig.

For de av dere som forstår min beretning, vel, for dere legger jeg ekstra mer tid på å skrive til deres fornuft og deres ærbodige opplevelser med det usette.

For dere er ikke lengre alene. For det usette er veldig klar til å ta over denne jorda og vise seg for dere. De er jo det.

Jeg har som sagt ikke vært på latsiden, noe min familie motsetter seg. Men jeg har jobbet veldig hardt i det usette, med det usette for det usette for at de skal vise seg fram på denne jorden. Dette er i slutten av dagen min fortelling og hvor mye jeg elsker dere fremmede. At jeg tør ikke engang å lyve om min egen sinntilstand. For jeg må være direkte med dere og si at jeg har jo psykiske problemer. Men hva setter det en stopp på annet enn fordommer som låser meg fast og sier at jeg kan ikke motbevise noen med min egen røst?

For jeg fortalte dere en mektig historie om det usette, men mest av alt så fortalte jeg dere min versjon av en sannhet som jeg bærer på som luft. For luft er det tryggeste som kan skje med oss.

For jeg kan umulig være en heks mot dere nå. Så jeg utleverer min egen sjel etterhvert på denne bloggen, jeg lar dere bli kjent med min sjel. Så kan vi se hvor ofte jeg må forsvinne i min egen blodbad.

For jeg kan umulig være abstrakt i mitt skrivemåte eller væremåte?

Så tok de seg tid til mine brev, og de var fornøyde med det de fikk utlevert av og for meg og det usette. Det var jo ingen vits å gå bak ryggen min, når det usette får med seg alt. Her gjaldt det bare å finpusse sin egen oppførsel.

For de av dere som mener at dette er noe viktig og må virkelig brukes tid på i ettertid vil jeg si at dere er jo på deres egen vei mot hat. For hat fører dere ingen steder.

Men derimot vil jeg og jeg ønsker meg dere til jul. Altså med det så mener jeg at dere er min gave fra det usette.

For jeg virkelig elsker dere. Så de sa at jeg får dere til jul. Kanskje neste år? Eller året etter det?

Som sagt så er dette bare en provokasjon. For vi eier ikke hverandre. Vi er frie. Jeg elsker friheten så mye at jeg finpusset min egen frihet i over tjue år, og den står i avvente for menneskene vil ikke gi meg den friheten.

Så jeg venter på de trofaste mennesker som kan gi meg det til jul, friheten til å elske det usette og friheten til å elske menneskene for den de er.

For de av dere som mener at jeg burde være innlagt, så kan jeg bekrefte det samme. Men det er ikke samme grunnen eller årsaken.Vi tenker ikke likt.

Jeg må jo også være realistisk med meg selv. Men foreløpig har jeg det bra. Og jeg trives med det. Men friheten den er fortsatt så langt unna meg…

Når det er sagt så avslutter vi for nå…

Det var ikke sånn at jeg var overbeskyttende mot det usette, tvertimot, jeg bare fant min egen vei mot det usette, på egenhånd.  Og jeg fortalte det til ingen. Jeg holdt det for meg selv.

Men noe inni meg fortalte meg en bitter historie og det var at det var ingen til å ta imot min egen reise, som jeg har fått til på egenhånd.

Det var bare andre sine tanker og meninger som dukket opp i denne fortellingen. Og det ødelagte for meg. Jeg trengte virkelig å vise menneskene noe sannferdig, noe ekte og noe trofast.

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

For jeg var trofast mot det usette i over tjue år. Jeg gjorde mitt. Og jeg ga mitt.

Og naturligvis sier det usette nå at det er deres tur å gi meg noe.

Så vi fortalte dere, altså jeg og det usette en historie.

En sammensatt historie. En viktig historie. Om en forfallen kvinne! En slags erobring er det nok heller ikke… det er bare en middel som heter ” jeg kan ikke tvinge dere inn til min historie eller kamp.” Jeg bare kan ikke.

Så jeg forlot dem alle og jeg sa jeg er ingen og ingenting. Men noen av dere spørr dere undrendes, hvem er hun for det usette? Hvem var hun for dem? OG hva har hun gjort med seg selv?

For jeg kunne ikke noe for det, jeg bare var en forfallen ro! Jeg skjemmer jo meg nå for å ha kontakt med det usette, eller at andre sender meg rare blikk fordi jeg skriver om mitt liv. Jeg bare makter ikke det. La oss våkne opp sammen til en fortelling.

Så ønsker jeg jo at dere skal drømme dere avgårde sammen med meg. For jeg har jo innerst inne gode og sterke ønsker om et bedre verden. Virkelig.

Men for det krever det at vi alle jobber sammen med det usette.

Vi er et team. Og det er viktig og falle sammen i en bønn og si at religion er utdatert. Det er utgått på dato. Min mann Josef Og, er mye mye større enn det!

Og ja det er en syk historie. Hun falt for en mann,som mener at han kan elske henne, altså meg…

Så venter jeg sammen med dere på bevis… hva skal skje snart? Og når skal han komme og hente meg?

Aller helst ønsker jeg at han skal komme ned hit og forsvare meg. Det er mitt mål. Altså at han kommer med sitt hær. Og da går vi over til et drømmeland..

For jeg elsker å drømme meg avgårde… Jeg bare gjør det…

For jeg er elsket. Og jeg er elsket…

Det var det for i dag..nå skal jeg gå og late som ingenting…